Pressemeldinger

8. mars 2017: Astronomer har brukt ALMA til å oppdage en stor masse av glødende stjernestøv i en galakse observert da universet var bare fire prosent av sin nåværende alder. Denne galaksen ble observert i kort tid etter sin dannelse og er den fjerneste galaksen hvor stjernestøv er blitt oppdaget. Denne observasjonen er også den fjerneste påvisningen av oksygen i universet. Disse observasjonene gir helt ny innsikt i fødslene og de eksplosive dødsfallene til de aller første stjernene.

1. mars 2017: Dette fargerike båndet av stjerner, støv og gass er faktisk en spiralgalakse som heter NGC 1055. Galaksen er fotografert av ESOs Very Large Telescope (VLT) og er antatt å være 15 prosent større i diameter enn Melkeveigalaksen. NGC 1055 ser ut til å mangle de spiralformede armene som er karakteristisk for en spiralgalakse ettersom vi ser den fra siden. Men dette perspektivet av galaksen gjør at vi kan se forvridde strukturer som trolig ble forårsaket av interaksjoner med en stor nabogalakse.

22. februar 2017: Astronomer har funnet et planetsystem bare 40 lysår unna som består av syv planeter på størrelsen med Jorden. Planetene ble oppdaget da de passerte foran sin moderstjerne, den ultrakalde dvergstjernen kjent som TRAPPIST-1, ved å benytte bakke- og romteleskoper, inkludert ESOs Very Large Telescope. Tre av planetene ligger i den beboelige sonen, i følge en artikkel som publiseres i Nature i dag, og kan dermed ha vann på overflatene sine. Dette øker sannsynligheten for at det finnes liv i planetsystemet. Planetsystemet som nå er oppdaget har både det største antallet planeter med størrelser som ligner jorden som er funnet så langt, samt det største antall planeter som kan ha flytende vann på overflaten.

1. februar 2017: Astronomer har studert to glødende kosmiske skyer av gass og støv over lang tid: NGC 6334 og NGC 6357. Dette gigantiske nye bildet fra ESOs Very Large Telescope er det nyeste bidraget. Bildet har en størrelse på rundt to milliarder piksler, som gjør dette til ett av de største bildene som noensinne er utgitt av ESO. Skyenes figuraktige former har ledet til to minneverdige kallenavn: Kattepotetåken og Hummertåken.

18. januar 2017: I en seremoni ved ESOs hovedkvarter ble det i dag signert fire kontrakter for store deler til Extremely Large Telescope (ELT) som ESO bygger. Kontraktene gjaldt: støpning av teleskopets gigantiske sekundær- og tertiærspeil (tildelt SCHOTT); levering av speilceller som skal støtte disse to speilene (tildelt SENER-gruppen); og levering av kantsensorer som utgjør en viktig del av kontrollsystemet til ELTs enorme segmenterte primærspeil (tildelt FAMES-konsortiet). Sekundærspeilet vil bli det største som noensinne er brukt på et teleskop, samt det største konvekse speilet produsert noen gang.

17. januar 2017: Nye bilder tatt med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) i Chile har avslørt ellers usynlige detaljert på solen. Dette inkluderer nye innblikk i solflekkers mørke, forvridde sentre som har diametere på nesten to ganger jordens størrelse. Dette er de første bildene tatt av solen med fasiliteter hvor ESO er involvert. Denne typen observasjoner er et viktig bidrag i undersøkelsen av fysikken til vår nærmeste stjerne ytterligere. Antennene til ALMA er blitt utformet slik at de kan ta bilder av solen uten å bli skadet av den intense varmen fra det fokuserte lyset.

9. januar 2017: ESO har inngått en avtale med Breakthrough Initiatives for å tilpasse instrumenteringen på Very Large Telescope i Chile for å lete etter planeter i det nærliggende stjernesystemet Alfa Centauri. Slike planeter kan være et reisemål for en eventuell oppskytning av miniatyrromsonder.

4. januar 2017: Dette nye, spektakulære bildet er ett av de største og mest høyoppløste nær-infrarøde mosaikkbildene tatt av molekylskyen Orion A, som er den mest kjente og nærliggende stjernefabrikken med en avstand på omtrent 1350 lysår fra Jorden. Bildet ble tatt med VISTA-teleskopet ved ESOs Paranal-observatorium i nordlige Chile og avslører mange unge stjerner og andre objekter som vanligvis ligger godt begravd i støvskyer.

21. desember 2016: Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) i Chile har begynt å observere i et nytt bølgelengdeområde av det elektromagnetiske spektrum takket være nye mottakere som er installert på teleskopets mange antenner. Mottakerne registrerer radiobølger med bølgelengder fra 1,4 til 1,8 millimeter, et område ALMA tidligere ikke har kunnet utnytte. Oppgraderingen gjør at astronomer kan oppdage svake spor av vann i det nære univers.

12. desember 2016: I en fjern galakse ble det i fjor oppdaget en usedvanlig lyssterk punktkilde. Den fikk betegnelsen ASASSN-15lh og ble ansett for å være den kraftigste supernova som noen gang er registrert. Men nye data fra flere observatorier, deriblant ESO, sår nå tvil om denne klassifiseringen. En gruppe astronomer foreslår i stedet at utbruddet skyldtes en enda mer ekstrem og sjelden hendelse, nemlig et hurtigroterende sort hull som rev i stykker en forbipasserende stjerne.

9. desember 2016: ESO-rådet har utnevnt Xavier Barcons (57) til administrerende direktør i ESO. Han tiltrer 1. september 2017 når nåværende administrerende direktør, Tim de Zeeuw, har fullført sitt mandat.

7. desember 2016: Analyser av en enorm galaksekartlegging utført med ESOs kartleggingsteleskop VST antyder at universets mørke materie kan være mindre tett og jevnere fordelt enn det man hittil har trodd. Et internasjonalt forskerteam har brukt data fra KiDS-prosjektet (Kilo Degree Survey) for å undersøke hvordan lyset fra rundt 15 millioner fjerne galakser påvirkes av storskalastruktur, dvs. fordelingen av materie på de aller største skalaer i universet. Funnene ser ikke ut til å stemme overens med tidligere resultater fra Planck-satellitten.

30. november 2016: Astronomer har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope undersøkt lyset fra en eksepsjonelt tett og svært magnetisk nøytronstjerne. De kan ha funnet de første observasjonelle indikasjoner på en snodig kvanteeffekt som ble forutsagt for første gang på 1930-tallet. Polarisasjonen til det observerte lyset tyder på at det tomme rommet omkring nøytronstjernen påvirkes av en kvanteeffekt kalt vakuumdobbeltbrytning.

9. november 2016: Nye, skarpe observasjoner utført av tre ulike forskergrupper har avdekket iøynefallende strukturer i planetdannende skiver omkring unge stjerner. SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har nemlig gjort det mulig å observere den komplekse dynamikken i unge solsystemer – til og med i sanntid. Med det kraftige instrumentet kan astronomer undersøke hvordan planeter former skivene de ble dannet fra. Det gir i sin tur mer kunnskap om forholdene der nye kloder fødes.

2. november 2016: Nye og spektakulære observasjoner av enorme søylelignende strukturer i den vakre Carinatåken er nylig utført med MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope. Et internasjonalt astronomteam har analysert strukturene, som bærer tydelig preg av forvitring og ødeleggelse. Lignende søyler i Ørnetåken har fått tilnavnet Pillars of Creation, men man kunne like godt kalt objekter av denne typen for Pillars of Destruction.

26. oktober 2016: Et internasjonalt astronomteam har oppdaget gigantiske, glødende gasskyer omkring fjerne kvasarer. Den nye kartleggingen, som er utført med MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope, viser at gasshaloer rundt kvasarer forekommer langt hyppigere enn forventet. Et annet overraskende resultat er at haloenes egenskaper ikke passer overens med gjeldende teorier for galaksedannelse i det tidlige univers.

19. oktober 2016: Et internasjonalt astronomteam har brukt Very Large Telescope Interferometer for å avbilde stjernesystemet Eta Carinae i større detalj enn noen gang tidligere. Forskerne fant nye og uventede strukturer blant annet i området mellom de to massive stjernene der ekstremt hurtige stjernevinder støter sammen. Den nye innsikten i dette gåtefulle dobbeltstjernesystemet kan lede til bedre forståelse av hvordan svært massive stjerner utvikler seg.

12. oktober 2016: Ved hjelp av ESOs infrarøde VISTA-teleskop har astronomer for første gang oppdaget gamle stjerner av RR Lyrae-typen i sentrum av galaksen vår. RR Lyrae-stjerner holder vanligvis til i stjernehoper som er over 10 milliarder år gamle. Det nye funnet tyder på at Melkeveiens sentralområde trolig ble til ved at stjernehoper smeltet sammen tidlig i galaksens historie. Det kan til og med tenkes at RR Lyrae-stjernene er rester etter Melkeveiens eldste og mest massive gjenlevende stjernehop.

5. oktober 2016: På dette nye bildet av stjernetåken Messier 78 kaster unge stjerner et blått slør over sine omgivelser, mens røde, gryende stjerner titter fram fra sine støvkokonger. For våre øyne ville de fleste av disse stjernene være skjult bak støv. ESOs VISTA-teleskop (Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy) observerer imidlertid i nær-infrarødt lys, som trenger rett gjennom støvet. Teleskopet er som en diger støvsuger som lar astronomer se dypt inn i hjertet av stjernetåken.

29. september 2016: Japanske astronomer har ved hjelp av ALMA-teleskopet oppdaget en varm, tett masse med komplekse molekyler som omgir en nyfødt stjerne. Dette er den første såkalte varme molekylkjernen som er identifisert utenfor Melkeveigalaksen. Dens kjemiske sammensetning er svært ulik den man finner hos lignende objekter i vår egen galakse. Det kan tyde på at de kjemiske prosesser som foregår rundt om universet, er langt mer mangfoldige enn tidligere antatt.