Pressemeldinger

30. november 2016: Astronomer har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope undersøkt lyset fra en eksepsjonelt tett og svært magnetisk nøytronstjerne. De kan ha funnet de første observasjonelle indikasjoner på en snodig kvanteeffekt som ble forutsagt for første gang på 1930-tallet. Polarisasjonen til det observerte lyset tyder på at det tomme rommet omkring nøytronstjernen påvirkes av en kvanteeffekt kalt vakuumdobbeltbrytning.

9. november 2016: Nye, skarpe observasjoner utført av tre ulike forskergrupper har avdekket iøynefallende strukturer i planetdannende skiver omkring unge stjerner. SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har nemlig gjort det mulig å observere den komplekse dynamikken i unge solsystemer – til og med i sanntid. Med det kraftige instrumentet kan astronomer undersøke hvordan planeter former skivene de ble dannet fra. Det gir i sin tur mer kunnskap om forholdene der nye kloder fødes.

2. november 2016: Nye og spektakulære observasjoner av enorme søylelignende strukturer i den vakre Carinatåken er nylig utført med MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope. Et internasjonalt astronomteam har analysert strukturene, som bærer tydelig preg av forvitring og ødeleggelse. Lignende søyler i Ørnetåken har fått tilnavnet Pillars of Creation, men man kunne like godt kalt objekter av denne typen for Pillars of Destruction.

26. oktober 2016: Et internasjonalt astronomteam har oppdaget gigantiske, glødende gasskyer omkring fjerne kvasarer. Den nye kartleggingen, som er utført med MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope, viser at gasshaloer rundt kvasarer forekommer langt hyppigere enn forventet. Et annet overraskende resultat er at haloenes egenskaper ikke passer overens med gjeldende teorier for galaksedannelse i det tidlige univers.

19. oktober 2016: Et internasjonalt astronomteam har brukt Very Large Telescope Interferometer for å avbilde stjernesystemet Eta Carinae i større detalj enn noen gang tidligere. Forskerne fant nye og uventede strukturer blant annet i området mellom de to massive stjernene der ekstremt hurtige stjernevinder støter sammen. Den nye innsikten i dette gåtefulle dobbeltstjernesystemet kan lede til bedre forståelse av hvordan svært massive stjerner utvikler seg.

12. oktober 2016: Ved hjelp av ESOs infrarøde VISTA-teleskop har astronomer for første gang oppdaget gamle stjerner av RR Lyrae-typen i sentrum av galaksen vår. RR Lyrae-stjerner holder vanligvis til i stjernehoper som er over 10 milliarder år gamle. Det nye funnet tyder på at Melkeveiens sentralområde trolig ble til ved at stjernehoper smeltet sammen tidlig i galaksens historie. Det kan til og med tenkes at RR Lyrae-stjernene er rester etter Melkeveiens eldste og mest massive gjenlevende stjernehop.

5. oktober 2016: På dette nye bildet av stjernetåken Messier 78 kaster unge stjerner et blått slør over sine omgivelser, mens røde, gryende stjerner titter fram fra sine støvkokonger. For våre øyne ville de fleste av disse stjernene være skjult bak støv. ESOs VISTA-teleskop (Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy) observerer imidlertid i nær-infrarødt lys, som trenger rett gjennom støvet. Teleskopet er som en diger støvsuger som lar astronomer se dypt inn i hjertet av stjernetåken.

29. september 2016: Japanske astronomer har ved hjelp av ALMA-teleskopet oppdaget en varm, tett masse med komplekse molekyler som omgir en nyfødt stjerne. Dette er den første såkalte varme molekylkjernen som er identifisert utenfor Melkeveigalaksen. Dens kjemiske sammensetning er svært ulik den man finner hos lignende objekter i vår egen galakse. Det kan tyde på at de kjemiske prosesser som foregår rundt om universet, er langt mer mangfoldige enn tidligere antatt.

22. september 2016: To internasjonale astronomteam har brukt Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) for å studere en ørliten himmelregion kalt Hubble Ultra Deep Field. De nye ALMA-observasjonene er betydelig dypere og skarpere enn tidligere kartlegginger på millimeterbølgelengder. De viser tydelig at stjernedannelsen i unge galakser henger nært sammen med den totale massen til stjernene i galaksene. Dataene inneholder også informasjon om mengden stjernedannende gass som eksisterte ved ulike tidsepoker, hvilket gir ny innsikt i galaksedannelsens «gullalder» for rundt 10 milliarder år siden.

21. september 2016: Ved hjelp av ALMA, ESOs Very Large Telescope og andre teleskoper har et internasjonalt team avslørt den sanne naturen til et sjeldent og meget fjernt objekt kalt en Lyman-alfa-sky. Fram til nå har ikke astronomer kunnet forklare hva det er som får disse gigantiske gasskyene til å lyse så kraftig. Men midt inni et av disse objektene har ALMA nå observert to store galakser med intens stjernedannelse som lyser opp omgivelsene sine. De to galaksene omgis av flere mindre galakser, noe som gir grunn til å tro at systemet representerer en tidlig fase i utviklingen av en massiv galaksehop. Med tiden venter man at de to forannevnte galaksene vil smelte sammen til en elliptisk kjempegalakse.

15. september 2016: Astronomer har løst mysteriet rundt den merkelige oppførselen til det supermassive sorte hullet i midten av den fjerne galaksen Markarian 1018. Det ser ut til at kjerneområdet har sluttet å lyse fordi det sorte hullet ikke lenger har nok materiale å fordøye. Observasjonene er utført med ESOs Very Large Telescope, Romteleskopet Hubble og røntgenobservatoriet Chandra.

7. september 2016: Ved hjelp av blant annet ESOs Very Large Telescope har et internasjonalt astronomteam funnet en snodig rest fra Melkeveiens første utviklingsstadier. Det er snakk om en stor ansamling stjerner med svært forskjellig alder. Den minner om en kulehop, men har flere uvanlige egenskaper. Hopen inneholder stjerner som er forbløffende like de aller eldste stjernene i Melkeveien, et faktum som kan hjelpe forskere å sette galaksens fortid og nåtid i sammenheng.

24. august 2016: Ved hjelp av ESO-teleskoper og andre observatorier har astronomer funnet klare bevis på en planet som kretser rundt Proxima Centauri, vår aller nærmeste nabostjerne. Denne steinplaneten er litt mer massiv enn Jorda, bruker 11 dager på et omløp rundt sine kalde, røde moderstjerne, og har en temperatur som tillater flytende vann å eksistere på overflaten. Kloden har fått betegnelsen Proxima b og er den nærmeste eksoplanet man kjenner til. Kanskje kan den også vise seg å være nærmeste tilholdssted for liv utenfor solsystemet vårt. Forskningsartikkelen som beskriver det banebrytende funnet, publiseres 25. august 2016 i tidsskriftet Nature.

10. august 2016: Den lille ansamlingen av lyssterke blå stjerner øverst til venstre på dette gigantiske bildet er det perfekte kosmiske laboratorium for å studere stjerners liv og død. Stjernehopen har fått navnet Messier 18 og inneholder stjerner som ble skapt ut av en og samme gass- og støvsky. Himmelområdet byr også på rødlysende tåker og mørke bånd av kosmisk støv. Bildet har en størrelse på hele 615 megapiksler og er tatt med VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile.

27. juli 2016: Astronomer har oppdaget en ny type eksotisk dobbeltstjerne ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og andre teleskoper på bakken og i rommet. I AR Scorpii-systemet sørger en hurtigroterende hvit dvergstjerne for å akselerere elektroner opp til nesten lysets hastighet. Disse høyenergetiske partiklene genererer kraftig stråling som regelmessig sveiper over kompanjongen, en rød dvergstjerne, slik at hele systemet pulserer kraftig. Variasjonene har en periode på 1,97 minutter og registreres på bølgelengder som strekker seg fra kortbølget ultrafiolett lys til langbølget radiostråling. Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Nature 28. juli 2016.

13. juli 2016: For første gang har astronomer klart å ta bilde av snøgrensen for vann i en protoplanetarisk skive. Grensen markerer radien der temperaturen i skiven rundt en fersk stjerne er lav nok til at snø kan dannes. En dramatisk økning i lysstyrken til den unge stjernen V883 Orionis varmet opp den indre delen av skiven slik at snøgrensen for vann ble skjøvet lenger ut enn det som er vanlig for en protostjerne, noe som igjen gjorde det mulig å observere snøgrensen. Observasjonene ble gjort med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), og resultatene publiseres i tidsskriftet Nature 14. juli 2016.

12. juli 2016: Aldri før har astronomer sett dypere inn i hjertet av Oriontåken enn disse nye observasjonene gjort med ESOs infrarøde HAWK-I-instrument på Very Large Telescope i Chile. Det spektakulære bildet avslører rundt ti ganger flere brune dverger og isolerte, planetstore objekter enn man tidligere har visst om. Oppdagelsen gjør at man kanskje må revurdere den gjeldende forklaring på hvordan stjernene i Oriontåken har blitt til.

7. juli 2016: Et astronomteam har ved hjelp av SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope avbildet den første planeten som noensinne er funnet i en vid omløpsbane i et trippelstjernesystem. Banen til en slik planet er forventet å være ustabil, med det resultat at planeten raskt slynges ut av systemet. Men av en eller annen grunn har denne overlevd. Det overraskende funnet antyder at slike systemer kan være mer vanlige enn tidligere antatt. Studien publiseres i nettutgaven av tidsskriftet Science 7. juli 2016.

27. juni 2016: I anledning NASA-sonden Junos nært forestående Jupiter-besøk har astronomer benyttet seg av ESOs Very Large Telescope for å ta spektakulære infrarøde bilder av gasskjempen. Observasjonene er del av et prosjekt hvor målet er å lage høyoppløste kart av planetens atmosfære. Dataene vil bidra til økt kunnskap om Jupiter og ikke minst gjøre romsonden bedre forberedt til målingene den selv skal utføre over de neste månedene i bane rundt kjempeplaneten.

23. juni 2016: Et europeisk astronomteam har gjort spennende observasjoner av Melkeveiens sentrum med det nye GRAVITY-instrumentet, som kombinerer lyset fra alle fire hovedteleskopene som inngår i ESOs Very Large Telescope. Resultatene er en smakebit på de banebrytende observasjoner GRAVITY vil gjøre for å utforske det ekstremt sterke gravitasjonsfeltet nær det supermassive sorte hullet i midten av galaksen vår. Et av de store målene er å teste Einsteins generelle relativitetsteori.