Pressemeldinger

19. januar 2011: Dette drømmeaktige bildet av Oriontåken er tatt med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Denne berømte tåken har mer å by på enn bare sin skjønnhet. Den gjør det mulig for astronomene å studere et massivt stjernedannelsesområdene på nært hold og lære mer om stjernenes fødsel og utvikling. Dataene som ble brukt til dette bildet, ble utvalgt av Igor Chekalin (Russland), en av deltagerne i ESOs astrofotokonkurranse "Hidden Treasures" i 2010. Igors versjon av Oriontåken var det syvende høyest rangerte bidraget i konkurransen, og et av Igors andre bilder klatret faktisk helt til topps.

12. januar 2011: ESO mottok nesten 100 bidrag til fjorårets astrofotokonkurranse "Hidden Treasures", og nå er vinnerne klare. "Hidden Treasures" gav amatørastronomer muligheten til å søke i ESOs enorme astronomiske dataarkiv etter skjulte komiske perler. Astronomientusiasten Igor Chekalin fra Russland vant førstepremien i denne vanskelige, men givende konkurransen: en drømmereise til ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile.

5. januar 2011: Dette nye infrarøde bildet av Lagunetåken inngår i en fem år lang studie av Melkeveien med ESOs VISTA-teleskop ved Paranal-observatoriet i Chile. Det er et lite utsnitt av et mye større bilde av området rundt stjernetåken, som igjen bare er en del av et enormt kartleggingsprosjekt.

30. desember 2010: Forbundsrepublikken Brasil signerte i går den formelle tiltredelsesavtalen som skal gjøre landet til medlem av European Southern Observatory (ESO). Etter at regjeringen har ratifisert avtalen, vil Brasil bli det femtende medlemslandet i ESO og det første fra utenfor Europa.

16. desember 2010: Gammaglimt er blant de mest voldsomme begivenheter i universet, skjønt noen framstår merkelig svake i synlig lys. Den hittil største studien av disse såkalt mørke gammaglimtene, utført med GROND-instrumentet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, har avdekket at disse gigantiske eksplosjonene ikke krever eksotiske forklaringer. Hvorfor de er så lyssvake kan forklares fullt ut ved en kombinasjon av flere forhold; det viktigste er tilstedeværelsen av støv mellom Jorda og eksplosjonen.

8. desember 2010: Vi kjenner til rundt 150 kulehoper – rikholdige ansamlinger av gamle stjerner – i bane rundt vår egen Melkeveigalakse. Dette skarpe, nye bildet av Messier 107, tatt med Wide Field Imager-instrumentet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser strukturen til en slik kulehop i høy oppløsning. Studier av disse stjernesvermene har fortalt oss mye om historien til galaksen vår og hvordan stjerner utvikler seg.

1. desember 2010: For første gang har atmosfæren rundt en såkalt superjord blitt analysert. Studien er gjort av en internasjonal forskergruppe ved hjelp av ESOs Very Large Telescope. Planeten, kjent som GJ 1214b, ble undersøkt idet den passerte foran moderstjernen sin og en del av stjernelyset gikk gjennom planetens atmosfære. Studien viser at atmosfæren hovedsakelig består av enten vanndamp eller tykke skyer eller dis. Resultatene publiseres 2. desember 2010 i journalen Nature.

24. november 2010: Et internasjonalt team av astronomer har løst et flere tiår gammelt mysterium etter å ha oppdaget den første dobbeltstjerne der en pulserende cepheidevariabel og en annen stjerne vekselvis passerer foran hverandre. Orienteringen til de to medlemmenes baner i dobbeltstjernesystemet har gjort det mulig å måle massen til cepheidestjernen med rekordhøy nøyaktighet. Fram til i dag har astronomer hatt to uforenlige teoretiske metoder for å forutsi en cepheides masse. Det nye funnet viser at metoden basert på teorien om stjernepulsasjoner er meget treffsikker, mens forutsigelsene fra stjerneutviklingsteorien ikke stemmer med de nye observasjonene.

18. november 2010: En eksoplanet kretsende om en stjerne som kom inn i Melkeveien fra en annen galakse, er nylig oppdaget av en europeisk forskergruppe ved hjelp av MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Den jupiterlignende planeten er spesielt unik fordi den går i bane rundt en stjerne som nærmer seg slutten av sitt liv og som kan være i ferd med å sluke den. Oppdagelsen gir spennende hint om skjebnen til vårt eget planetsystem i den fjerne framtid.

10. november 2010: Astronomer ved European Southern Observatory har tatt et spektakulært nytt bilde av den berømte Atomer-for-fred-galaksen (NGC 7252). Dette galaktiske trafikkuhellet, hvor to galakser har kollidert, gir astronomene en perfekt mulighet til å studere hvordan galaksesammensmeltinger påvirker universets utvikling.

4. november 2010: En nyinnvidd, 100 km lang datakabel gjennom Chiles ugjestmilde Atacamaørken åpner nye muligheter ved ESOs Paranal-observatorium og Observatorio Cerro Armazones. Ved å knytte disse fasilitetene til den latinamerikanske ryggrad for overføring av vitenskapelige data, legges siste brikke i høyhastighetslinken mellom observatoriene og Europa.

27. oktober 2010: Seks spektakulære spiralgalakser sees i et nytt, klart lys på bilder fra ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile. Bildene er tatt i infrarødt lys med det imponerende HAWK-I-kameraet, og dataene vil hjelpe astronomer å forstå hvordan galaksenes iøynefallende spiralmønstre oppstår og utvikler seg.

20. oktober 2010: En europeisk forskergruppe har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) klart å måle avstanden til den fjerneste galaksen man kjenner til. Ved å analysere det uhyre svake lyset har de funnet ut at vi ser galaksen slik den framsto da universet kun var rundt 600 millioner år gammelt (en rødforskyvning på 8,6). Dette er de første bekreftede observasjoner av en galakse, hvis lys får den ugjennomsiktige hydrogendisen som fylte kosmos på dette tidlige stadiet, til å lette. Resultatene publiseres 21. oktober i journalen Nature.

13. oktober 2010: Nye observasjoner gjort ved ESOs Very Large Telescope har for første gang gitt direkte bevis for at unge galakser kan vokse ved å suge til seg omliggende kald gass og bruke den til å danne nye stjerner. I de første milliarder år etter Big Bang økte massen til en vanlig galakse dramatisk. Å forstå hvorfor dette skjedde er et av de mest aktuelle spørsmålene i moderne astrofysikk. Resultatene publiseres 14. oktober i journalen Nature.

6. oktober 2010: Et nytt infrarødt bilde fra ESOs kartleggingsteleskop VISTA avdekker et fantastisk landskap med glødende gasstråder, mørke skyer og unge stjerner i stjernebildet Enhjørningen. Denne stjernedannende regionen, kjent som Monoceros R2, er innhyllet i en gigantisk mørk sky. Området er nesten fullstendig skjult av interstellart støv når en observerer i synlig lys, men er rett og slett spektakulært sett i infrarødt lys.

22. september 2010: Et nytt bilde, tatt med det kraftige HAWK-I-kameraet på ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile, viser den vakre spiralgalaksen NGC 1365 i infrarødt lys. NGC 1365 er medlem av Fornax-galaksegruppen og befinner seg omtrent 60 millioner lysår fra Jorda.

8. september 2010: ESO offentliggjør i dag et spektakulært, nytt bilde av NGC 300, en spiralgalakse som ligner på Melkeveien og som befinner seg i den nærliggende Sculptor-galaksegruppen. Galaksens struktur kommer virkelig til sin rett på denne 50 timer lange eksponeringen, tatt med Wide Field Imager-instrumentet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. NGC 300 ligger rundt seks millioner lysår unna og har en tilsynelatende størrelse på omtrent 2/3 av fullmånens himmelutstrekning.

1. september 2010: Galaksen NGC 4666 er hovedmotivet i dette nye bildet tatt i synlig lys med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. NGC 4666 er en bemerkelsesverdig galakse med svært intens stjernedannelse og en uvanlig "supervind" av gass som strømmer ut i rommet. Galaksen hadde allerede blitt observert med ESAs røntgenteleskop XMM-Newton, og bildet som offentliggjøres her ble tatt for å studere andre interessante objekter som ble funnet i de tidligere røntgenobservasjonene.

24. august 2010: Ved å bruke ESOs verdensledende HARPS-instrument har astronomer oppdaget et planetsystem med minst fem planeter, som kretser rundt den sollignende stjernen HD 10180. Det finnes også tegn på ytterligere to planeter, og den ene av dem kan være den minst massive som noensinne er funnet. Stemmer dette, vil det nyoppdagede systemet ligne på vårt eget solsystem når det gjelder antall planeter (syv sammenlignet med våre åtte planeter). Forskerne fant dessuten bevis for en regelmessighet i avstandene fra stjernen til de ulike planetene, noe som også er tilfelle i vårt eget solsystem.

18. august 2010: Ved å bruke ESOs Very Large Telescope har europeiske astronomer for første gang vist at en magnetar – en uvanlig type nøytronstjerne – ble dannet fra en stjerne med minst 40 ganger større masse enn Sola. Studien utfordrer dagens gjeldende teorier for hvordan stjerner utvikler seg, ettersom så massive stjerner antas å ende som sorte hull, ikke magnetarer. Dette tvinger fram et grunnleggende spørsmål: Hvor massiv må en stjerne virkelig være for å ende opp som et sort hull?