Pressemeldinger

19. oktober 2011: To nyoppdagede kuleformede stjernehoper er nå lagt til listen over Melkeveiens 158 tidligere kjente kulehoper. Objektene ble funnet med ESOs kartleggingsteleskop VISTA i forbindelse med Via Lactea-prosjektet. Denne kartleggingen har også frambragt den første stjernehop som ligger langt bortenfor Melkeveiens sentrum. Lyset fra denne har måttet gå rett gjennom støvet og gassen i hjertet av galaksen vår for å nå fram til oss.

17. oktober 2011: Lørdag 15. oktober holdt European Southern Observatory (ESO) åpent hus ved sitt hovedkvarter i Garching utenfor München i Tyskland. I løpet av dagen deltok tusenvis av besøkende i byggingen av en modell i full størrelse av hovedspeilet til verdens største planlagte teleskop, European Extremely Large Telescope (E-ELT). Publikum fikk også innblikk i andre deler av ESOs virksomhet.

13. oktober 2011: Under en seremoni i Santiago i dag undertegnet Chiles utenriksminister Alfredo Moreno og ESOs administrerende direktør Tim de Zeeuw en avtale vedrørende European Extremely Large Telescope (E-ELT). I avtalen mellom ESO og den chilenske regjering inngår donasjon av land til prosjektet, en langsiktig konsesjon for etablering av et vernet område rundt teleskopet, samt støtte fra Chiles regjering til etableringen av E-ELT.

12. oktober 2011: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har forskere undersøkt tidsperioden i det tidlige univers da det gradvis ble gjennomsiktig for ultrafiolett lys. Denne korte, men dramatiske fasen i universets historie – kjent som reionisasjonsæraen – inntraff rundt 13 milliarder år siden. Ved å nøye studere noen av de fjerneste galakser man kjenner til, har astronomene for første gang klart å sette opp en tidslinje over reionisasjonen. De oppdaget også at denne perioden må ha vært kortere enn tidligere antatt.

3. oktober 2011: Menneskehetens mest kompliserte bakkebaserte astronomiske observatorium, Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), er nå offisielt åpnet for astronomer. Det første publiserte bildet fra teleskopet, som fortsatt er under bygging, avslører en side av universet som er usynlig for teleskoper for synlig og infrarødt lys. Tusenvis av astronomer fra hele verden har knivet om å bli de første til å utforske noen av universets mørkeste, kaldeste, fjerneste og best skjulte hemmeligheter med dette nye astronomiske verktøyet.

28. september 2011: Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope for å studere en monsterstjerne som tilhører en av universets sjeldneste stjernetyper, nemlig de gule hyperkjempene. Det nye bildet er det beste som noensinne er tatt av en stjerne av denne typen og viser for første gang et gigantisk, støvete dobbeltskall som omgir hyperkjempen. Stjernen og dens skall minner om en eggeplomme med eggehvite rundt, derav kallenavnet Speileggtåken.

21. september 2011: Et nytt bilde fra Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop viser Lambda Centauri-tåken, en sky av lysende hydrogen og nyfødte stjerner i stjernebildet Kentauren. Tåken, med betegnelsen IC 2944, kalles av og til for Den løpende kylling, siden enkelte mener å se en fuglelignende skikkelse i tåkens mest lyssterke område.

12. september 2011: I dag offentliggjøres over 50 nye eksoplaneter oppdaget av HARPS, ESOs verdensledende eksoplanetjeger. Blant storfangsten er 16 superjorder, hvorav en kretser i utkanten av den beboelige sonen rundt moderstjernen sin. Ved å studere egenskapene til alle planetene som så langt er funnet med HARPS, har astronomene kommet fram til at rundt 40 % av de sollignende stjerner omgis av minst én planet med mindre masse enn Saturn.

7. september 2011: ESOs New Technology Telescope har tatt et storslått bilde av den åpne hopen NGC 2100. Denne vakre stjernehopen er omkring 15 millioner år gammel og ligger i Store magellanske sky, en satellittgalakse til Melkeveien. Hopen omgis av lysende gass fra den nærliggende Tarantelltåken.

31. august 2011: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har et team av europeiske astronomer oppdaget en stjerne som mange trodde umulig kunne finnes. Stjernen, som ligger i vår egen galakse, er oppbygd nesten utelukkende av hydrogen og helium, og inneholder forbløffende små mengder av andre grunnstoffer. Den pussige sammensetningen plasserer stjernen i den "forbudte sonen" ifølge en allment akseptert teori for stjernedannelse – med andre ord, stjernen burde aldri blitt til. Studien publiseres 1. september i journalen Nature.

24. august 2011: ESOs Very Large Telescope har tatt et spektakulært bilde av et vakkert men merkelig par galakser med kallenavnet Øynene. Den største av de to, NGC 4438, var en gang en spiralgalakse, men er nå kraftig deformert etter kollisjoner med andre galakser over de siste hundretalls millioner år. Dette er det første bildet fra ESOs Cosmic Gems-program, et initiativ der ESO har øremerket observasjonstid til formidlingsformål.

17. august 2011: Observasjoner med ESOs Very Large Telescope har gitt ny kunnskap om energikilden til en sjelden, vidstrakt sky av glødende hydrogengass i det tidlige univers. Dataene er de første til å vise at denne gigantiske "Lyman-alfa-skyen" – et av de største enkeltobjekter man kjenner til – får sin energi fra galakser innhyllet i den. Studien publiseres 18. august i journalen Nature.

10. august 2011: Dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope viser NGC 3521, en spiralgalakse 35 millioner lysår unna i stjernebildet Løven. Denne storslåtte galaksen, med en diameter på omkring 50 000 lysår, har en klar og kompakt kjerne omgitt av vakre spiralarmer som framviser mange detaljer.

3. august 2011: Ved hjelp av det infrarøde kartleggingsteleskopet VISTA ved ESOs Paranal-observatorium har en internasjonal forskergruppe oppdaget 96 nye åpne stjernehoper skjult bak støv i Melkeveien. Disse små og lyssvake objektene var usynlige for tidligere himmelkartlegginger, men kunne ikke gjemme seg for de følsomme infrarøde detektorene til verdens største kartleggingsteleskop, som kan se gjennom støvet. Det er første gang man har funnet så mange lyssvake og små stjernehoper på en gang.

28. juli 2011: Den første europeiske antennen til ALMA-observatoriet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har nådd nye høyder, bokstavelig talt. 27. juli 2011 ble den 12 meter store antennen fraktet opp til observasjonsanlegget på Chajnantor-platået, kalt Array Operations Site (AOS), 5000 meter over havet. Her tar den plass sammen med antenner fra de andre internasjonale ALMA-partnerne og øker det foreløpige antall antenner ved AOS til 16.

27. juli 2011: Et gigantisk bilde fra det nye VLT Survey Telescope (VST) og dets OmegaCAM-kamera ved ESOs Paranal-observatorium presenterer en trio av lyssterke galakser i stjernebildet Løven (Leo på latin). Spør man en astronom kan det dog være de svake objektene i bakgrunnen, og ikke forgrunnsgalaksene, som vekker størst interesse. VSTs skarpe bilder av disse lyssvake objektene viser hvilke egenskaper teleskopet og OmegaCAM har når det gjelder å kartlegge det fjerne univers.

20. juli 2011: ESOs Very Large Telescope har tatt dette praktfulle bildet av stjernetåken rundt stjernehopen NGC 1929, som ligger i Store magellanske sky, en av Melkeveiens satellittgalakser. Denne stjernefødestuen domineres av en kolossal utgave av det astronomene kaller en superboble. Boblen er skapt av vindene fra lyssterke unge stjerner og sjokkbølgene fra supernovaeksplosjoner.

13. juli 2011: En ny studie som kombinerer data fra ESOs Very Large Telescope og ESAs røntgenteleskop XMM-Newton, har gitt et meget overraskende resultat. I de seneste 11 milliarder år er de enorme sorte hullene som finnes i sentrum av de fleste galakser, ikke blitt aktivert av galaksekollisjoner. Det er i strid med hva man har trodd fram til nå.

6. juli 2011: Molekyler av hydrogenperoksid har for første gang blitt funnet i det interstellare rom. Oppdagelsen gir ny viten om den kjemiske sammenhengen mellom to livsviktige molekyler, nemlig vann og oksygen. På Jorda spiller hydrogenperoksid en avgjørende rolle i samspillet mellom vann og ozon i planetatmosfæren, selv om det blant folk flest er bedre kjent som desinfeksjons- og hårblekingsmiddel. Stoffet har nå blitt oppdaget i rommet ved hjelp av det ESO-drevne APEX-teleskopet i Chile.

29. juni 2011: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og en rekke andre teleskoper har et team av europeiske astronomer oppdaget og studert den hittil fjerneste kvasar man kjenner til. Dette strålende fyrtårnet får sin energi fra et sort hull to milliarder ganger mer massivt enn Sola, og er det desidert mest lyssterke objekt som noensinne er funnet i det tidlige univers. Forskingsresultatene presenteres i journalen Nature 30. juni 2011.