Pressemeldinger

20. april 2011: Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile har avbildet et kosmisk galaksepar med noen interessante egenskaper. Det er tydelig at galaksene er tilstrekkelig nære hverandre til at de føler naboens forvrengende gravitasjonspåvirkning. Den gravitasjonelle dragkampen har forvrengt spiralformen til en av galaksene, NGC 3169, og forstyrret støvbåndene i dens kompanjong, NGC 3166. Nedenfor og til høyre overværer en tredje og mindre galakse, kalt NGC 3165, dramaet som utspiller seg mellom dens større naboer.

13. april 2011: Dette bildet av stjernetåken NGC 3582, tatt med Wide Field Imager-instrumentet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser gigantiske gassløkker som i utseende minner om protuberanser på Sola. Selv om løkkene antas å ha blitt kastet ut av døende stjerner, er nye stjerner i ferd med å dannes inni denne stjernefødestuen. Disse energiske ynglingene sender ut intens ultrafiolett stråling som får gassen i tåken til å lyse.

7. april 2011: 6. april 2011 ble ESOs Paranal-observatorium beæret med besøk av Tsjekkia president Václav Klaus og hans kone Livia Klausová. De benyttet samtidig muligheten til å beundre Cerro Armazones der det planlagte kjempeteleskopet E-ELT skal bygges.

30. mars 2011: Den røde gasskyen på dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope er et område med glødende hydrogen som omgir stjernehopen NGC 371. Denne stjernefødestuen befinner seg i vår nabogalakse Lille magellanske sky.

23. mars 2011: Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope og to andre teleskoper har frambrakt en ny kandidat til tittelen kaldeste kjente stjerne: En brun dverg i et dobbeltstjernesystem med samme temperatur som en nytrukket kopp te – varmt å regne for oss mennesker, men uvanlig kaldt for overflaten av en stjerne. Dette objektet er så kaldt at det er i ferd med å krysse den flytende grensen mellom små, kalde stjerner og store, varme planeter.

16. mars 2011: Et nytt bilde fra ESOs Very Large Telescope gir et nærbilde av de dramatiske effektene nyfødte stjerner har på gassen og støvet de ble dannet fra. Stjernene selv er ikke synlige, men alt materialet de har slynget ut opp gjennom årene, har kollidert med de omliggende gass- og støvskyene og skapt et surrealistisk landskap av glødende buer, bobler og stråler.

9. mars 2011: Astronomer har brukt en armada av teleskoper i rommet og på bakken, inkludert Very Large Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile, for å finne og måle avstanden til den fjerneste modne galaksehop man kjenner til. Selv om vi ser hopen slik den var da universet var mindre enn en fjerdedel av dagens alder, framstår den overraskende lik galaksehoper i dagens univers.

2. mars 2011: Dette bildet, tatt med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser et vell av detaljer både i og bak den majestetiske spiralgalaksen NGC 247. Observert fra Jorda sees denne galaksen veldig på skrå, og forskere sier dette er årsaken til at avstanden har vært overestimert fram til nå.

24. februar 2011: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har et internasjonalt team av astronomer klart å undersøke den kortlivede støvskiven rundt en ung stjerne som er i ferd med å danne et planetsystem. For første gang er en kompanjong registrert, som kan være årsaken til en stor åpning i skiven. Framtidige observasjoner vil avgjøre om denne ledsageren er en planet eller en brun dverg.

16. februar 2011: Stjernetåken Messier 78 er hovedfokus i dette bildet tatt med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Det sterke lyset fra stjerner i nabolaget reflekteres av støvpartikler i tåken og bader området i et vakkert, blått lys. Igor Chekalin vant hovedpremien i ESOs astrofotokonkurranse "Hidden Treasures" i 2010 med sin versjon av dette praktfulle objektet.

2. februar 2011: Den lyssterke galaksen NGC 3621, her avbildet med Wide Field Imager-instrumentet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, ser ved første øyekast ut som et typisk eksempel på en klassisk spiralgalakse. Men den er faktisk ganske uvanlig: Den har ingen utbulning i sentrum og beskrives derfor som en skivegalakse.

19. januar 2011: Dette drømmeaktige bildet av Oriontåken er tatt med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Denne berømte tåken har mer å by på enn bare sin skjønnhet. Den gjør det mulig for astronomene å studere et massivt stjernedannelsesområdene på nært hold og lære mer om stjernenes fødsel og utvikling. Dataene som ble brukt til dette bildet, ble utvalgt av Igor Chekalin (Russland), en av deltagerne i ESOs astrofotokonkurranse "Hidden Treasures" i 2010. Igors versjon av Oriontåken var det syvende høyest rangerte bidraget i konkurransen, og et av Igors andre bilder klatret faktisk helt til topps.

12. januar 2011: ESO mottok nesten 100 bidrag til fjorårets astrofotokonkurranse "Hidden Treasures", og nå er vinnerne klare. "Hidden Treasures" gav amatørastronomer muligheten til å søke i ESOs enorme astronomiske dataarkiv etter skjulte komiske perler. Astronomientusiasten Igor Chekalin fra Russland vant førstepremien i denne vanskelige, men givende konkurransen: en drømmereise til ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile.

5. januar 2011: Dette nye infrarøde bildet av Lagunetåken inngår i en fem år lang studie av Melkeveien med ESOs VISTA-teleskop ved Paranal-observatoriet i Chile. Det er et lite utsnitt av et mye større bilde av området rundt stjernetåken, som igjen bare er en del av et enormt kartleggingsprosjekt.

30. desember 2010: Forbundsrepublikken Brasil signerte i går den formelle tiltredelsesavtalen som skal gjøre landet til medlem av European Southern Observatory (ESO). Etter at regjeringen har ratifisert avtalen, vil Brasil bli det femtende medlemslandet i ESO og det første fra utenfor Europa.

16. desember 2010: Gammaglimt er blant de mest voldsomme begivenheter i universet, skjønt noen framstår merkelig svake i synlig lys. Den hittil største studien av disse såkalt mørke gammaglimtene, utført med GROND-instrumentet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, har avdekket at disse gigantiske eksplosjonene ikke krever eksotiske forklaringer. Hvorfor de er så lyssvake kan forklares fullt ut ved en kombinasjon av flere forhold; det viktigste er tilstedeværelsen av støv mellom Jorda og eksplosjonen.

8. desember 2010: Vi kjenner til rundt 150 kulehoper – rikholdige ansamlinger av gamle stjerner – i bane rundt vår egen Melkeveigalakse. Dette skarpe, nye bildet av Messier 107, tatt med Wide Field Imager-instrumentet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser strukturen til en slik kulehop i høy oppløsning. Studier av disse stjernesvermene har fortalt oss mye om historien til galaksen vår og hvordan stjerner utvikler seg.

1. desember 2010: For første gang har atmosfæren rundt en såkalt superjord blitt analysert. Studien er gjort av en internasjonal forskergruppe ved hjelp av ESOs Very Large Telescope. Planeten, kjent som GJ 1214b, ble undersøkt idet den passerte foran moderstjernen sin og en del av stjernelyset gikk gjennom planetens atmosfære. Studien viser at atmosfæren hovedsakelig består av enten vanndamp eller tykke skyer eller dis. Resultatene publiseres 2. desember 2010 i journalen Nature.

24. november 2010: Et internasjonalt team av astronomer har løst et flere tiår gammelt mysterium etter å ha oppdaget den første dobbeltstjerne der en pulserende cepheidevariabel og en annen stjerne vekselvis passerer foran hverandre. Orienteringen til de to medlemmenes baner i dobbeltstjernesystemet har gjort det mulig å måle massen til cepheidestjernen med rekordhøy nøyaktighet. Fram til i dag har astronomer hatt to uforenlige teoretiske metoder for å forutsi en cepheides masse. Det nye funnet viser at metoden basert på teorien om stjernepulsasjoner er meget treffsikker, mens forutsigelsene fra stjerneutviklingsteorien ikke stemmer med de nye observasjonene.

18. november 2010: En eksoplanet kretsende om en stjerne som kom inn i Melkeveien fra en annen galakse, er nylig oppdaget av en europeisk forskergruppe ved hjelp av MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Den jupiterlignende planeten er spesielt unik fordi den går i bane rundt en stjerne som nærmer seg slutten av sitt liv og som kan være i ferd med å sluke den. Oppdagelsen gir spennende hint om skjebnen til vårt eget planetsystem i den fjerne framtid.