Pressemeldinger

8. desember 2011: Den belgiske tronarvingen besøkte nylig ESOs Paranal-observatorium sammen med en næringslivsdelegasjon som utforsker framtidige muligheter for europeisk industri i forbindelse med ESOs kommende kjempeteleskop, European Extremely Large Telescope.

7. desember 2011: Astronomer har nylig tatt de beste bildene noensinne av en stjerne som har mistet mesteparten av massen sin til en vampyraktig kompanjong. Ved å kombinere det innfangede lyset fra fire teleskoper ved ESOs Paranal-observatorium kunne de lage et virtuelt teleskop med en diameter på 130 meter og 50 ganger skarpere syn enn Romteleskopet Hubble. Overraskende nok viser studien at overførselen av materiale fra den ene til den andre stjernen foregår roligere enn antatt.

5. desember 2011: ESOs Very Large Telescope (VLT) har oppdaget den raskest roterende stjerne man kjenner til. Denne massive, unge, lyssterke stjernen holder til i en av våre nabogalakser, Store magellanske sky, rundt 160 000 lysår fra Jorda. Astronomene tror den kan ha hatt en voldsom fortid og blitt kastet ut av et dobbeltstjernesystem idet kompanjongen eksploderte.

24. november 2011: 24. november 2011 ble ESOs Paranal-observatorium i Chile beæret med et besøk fra De Kongelige Høyheter Prinsen og Prinsessen av Asturia.

16. november 2011: Observasjoner gjort med APEX-teleskopet på submillimeterbølgelengder avslører de kalde, støvete skyene som stjerner dannes fra i Carinatåken. Området preges av voldsom stjernedannelse, og noen av vår galakses mest massive stjerner holder til nettopp her. Carinatåken er et perfekt mål for å studere vekselvirkningene mellom slike unge stjerner og molekylskyene de stammer fra.

11. november 2011: Nye observasjoner tyder på at asteroiden Lutetia er en rest fra det samme opprinnelige materialet som Jorda, Venus og Merkur ble dannet fra. Astronomer har nå kombinert data fra ESAs romsonde Rosetta, ESOs New Technology Telescope og to NASA-teleskoper. De oppdaget at asteroidens egenskaper ligner mye på de man ser hos en sjelden type meteoritter som finnes her på Jorda og som antas å ha blitt til i de indre delene av solsystemet vårt. Lutetia må på et eller annet tidspunkt ha vandret ut til sin nåværende bane i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

2. november 2011: Et internasjonalt astronomteam har utnyttet det korte, men intense lyset fra et fjernt gammaglimt for å studere sammensetningen til svært fjerne galakser. De nye observasjonene, utført med ESOs Very Large Telescope, har avslørt to galakser i det unge univers med større andel tyngre grunnstoffer enn Sola. De to galaksene kan være i ferd med å smelte sammen. Slike hendelser i det tidlige univers vil sette i gang intens stjernedannelse og kan også være det som utløser gammaglimt.

26. oktober 2011: Astronomer har for første gang nøyaktig målt diameteren til den fjerne dvergplaneten Eris ved å observere den idet den passerte foran en lyssvak stjerne. Begivenheten ble observert i slutten av 2010 med teleskoper i Chile, deriblant det belgiske TRAPPIST-teleskopet ved ESOs La Silla-observatorium. Dataene viser at Eris er nesten helt lik Pluto hva angår størrelse. Eris synes ellers å ha en svært reflekterende overflate, noe som tyder på at den er dekt av et tynt lag is, mest sannsynlig en frossen atmosfære. Forskningsresultatene presenteres 27. oktober 2011 i journalen Nature.

19. oktober 2011: To nyoppdagede kuleformede stjernehoper er nå lagt til listen over Melkeveiens 158 tidligere kjente kulehoper. Objektene ble funnet med ESOs kartleggingsteleskop VISTA i forbindelse med Via Lactea-prosjektet. Denne kartleggingen har også frambragt den første stjernehop som ligger langt bortenfor Melkeveiens sentrum. Lyset fra denne har måttet gå rett gjennom støvet og gassen i hjertet av galaksen vår for å nå fram til oss.

17. oktober 2011: Lørdag 15. oktober holdt European Southern Observatory (ESO) åpent hus ved sitt hovedkvarter i Garching utenfor München i Tyskland. I løpet av dagen deltok tusenvis av besøkende i byggingen av en modell i full størrelse av hovedspeilet til verdens største planlagte teleskop, European Extremely Large Telescope (E-ELT). Publikum fikk også innblikk i andre deler av ESOs virksomhet.

13. oktober 2011: Under en seremoni i Santiago i dag undertegnet Chiles utenriksminister Alfredo Moreno og ESOs administrerende direktør Tim de Zeeuw en avtale vedrørende European Extremely Large Telescope (E-ELT). I avtalen mellom ESO og den chilenske regjering inngår donasjon av land til prosjektet, en langsiktig konsesjon for etablering av et vernet område rundt teleskopet, samt støtte fra Chiles regjering til etableringen av E-ELT.

12. oktober 2011: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har forskere undersøkt tidsperioden i det tidlige univers da det gradvis ble gjennomsiktig for ultrafiolett lys. Denne korte, men dramatiske fasen i universets historie – kjent som reionisasjonsæraen – inntraff rundt 13 milliarder år siden. Ved å nøye studere noen av de fjerneste galakser man kjenner til, har astronomene for første gang klart å sette opp en tidslinje over reionisasjonen. De oppdaget også at denne perioden må ha vært kortere enn tidligere antatt.

3. oktober 2011: Menneskehetens mest kompliserte bakkebaserte astronomiske observatorium, Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), er nå offisielt åpnet for astronomer. Det første publiserte bildet fra teleskopet, som fortsatt er under bygging, avslører en side av universet som er usynlig for teleskoper for synlig og infrarødt lys. Tusenvis av astronomer fra hele verden har knivet om å bli de første til å utforske noen av universets mørkeste, kaldeste, fjerneste og best skjulte hemmeligheter med dette nye astronomiske verktøyet.

28. september 2011: Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope for å studere en monsterstjerne som tilhører en av universets sjeldneste stjernetyper, nemlig de gule hyperkjempene. Det nye bildet er det beste som noensinne er tatt av en stjerne av denne typen og viser for første gang et gigantisk, støvete dobbeltskall som omgir hyperkjempen. Stjernen og dens skall minner om en eggeplomme med eggehvite rundt, derav kallenavnet Speileggtåken.

21. september 2011: Et nytt bilde fra Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop viser Lambda Centauri-tåken, en sky av lysende hydrogen og nyfødte stjerner i stjernebildet Kentauren. Tåken, med betegnelsen IC 2944, kalles av og til for Den løpende kylling, siden enkelte mener å se en fuglelignende skikkelse i tåkens mest lyssterke område.

12. september 2011: I dag offentliggjøres over 50 nye eksoplaneter oppdaget av HARPS, ESOs verdensledende eksoplanetjeger. Blant storfangsten er 16 superjorder, hvorav en kretser i utkanten av den beboelige sonen rundt moderstjernen sin. Ved å studere egenskapene til alle planetene som så langt er funnet med HARPS, har astronomene kommet fram til at rundt 40 % av de sollignende stjerner omgis av minst én planet med mindre masse enn Saturn.

7. september 2011: ESOs New Technology Telescope har tatt et storslått bilde av den åpne hopen NGC 2100. Denne vakre stjernehopen er omkring 15 millioner år gammel og ligger i Store magellanske sky, en satellittgalakse til Melkeveien. Hopen omgis av lysende gass fra den nærliggende Tarantelltåken.

31. august 2011: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har et team av europeiske astronomer oppdaget en stjerne som mange trodde umulig kunne finnes. Stjernen, som ligger i vår egen galakse, er oppbygd nesten utelukkende av hydrogen og helium, og inneholder forbløffende små mengder av andre grunnstoffer. Den pussige sammensetningen plasserer stjernen i den "forbudte sonen" ifølge en allment akseptert teori for stjernedannelse – med andre ord, stjernen burde aldri blitt til. Studien publiseres 1. september i journalen Nature.

24. august 2011: ESOs Very Large Telescope har tatt et spektakulært bilde av et vakkert men merkelig par galakser med kallenavnet Øynene. Den største av de to, NGC 4438, var en gang en spiralgalakse, men er nå kraftig deformert etter kollisjoner med andre galakser over de siste hundretalls millioner år. Dette er det første bildet fra ESOs Cosmic Gems-program, et initiativ der ESO har øremerket observasjonstid til formidlingsformål.

17. august 2011: Observasjoner med ESOs Very Large Telescope har gitt ny kunnskap om energikilden til en sjelden, vidstrakt sky av glødende hydrogengass i det tidlige univers. Dataene er de første til å vise at denne gigantiske "Lyman-alfa-skyen" – et av de største enkeltobjekter man kjenner til – får sin energi fra galakser innhyllet i den. Studien publiseres 18. august i journalen Nature.