Pressemeldinger

11. november 2021: Ved å bruke European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) har astronomer oppdaget et lite svart hull utenfor Melkeveien. Det har de gjort ved å se på hvordan det svarte hullet påvirker bevegelsen til en stjerne i dens nærhet. Dette er første gang denne deteksjonsmetoden er blitt brukt til å avsløre tilstedeværelsen av et svart hull utenfor galaksen vår. Metoden kan være nøkkelen til å avsløre skjulte svarte hull i Melkeveien og nærliggende galakser, og den kan bidra med å kaste lys over hvordan disse mystiske objektene blir dannet og utvikler seg.

4. november 2021: En ny oppdagelse kaster lys over hvordan fluor – et grunnstoff som finnes i bein og tenner i form av fluorid – blir dannet i universet. Ved å bruke Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), hvor European Southern Observatory (ESO) er partner, har et team av astronomer oppdaget dette grunnstoffet i en galakse som er så langt unna at lyset har brukt over 12 milliarder år på å nå fram til oss. Dette er første gang fluor har blitt oppdaget i en så fjern stjernedannende galakse.

12. oktober 2021: Ved hjelp av European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) i Chile, har astronomer avbildet 42 av de største objektene i asteroidebeltet, som ligger mellom Mars og Jupiter. Aldri før har en så stor gruppe asteroider blitt avbildet så skarpt. Observasjonene avslører et bredt spekter av særegne former, fra sfærisk til hundebeinformet. Observasjonene hjelper astronomer med å spore opprinnelsen til asteroidene i solsystemet vårt.

9. september 2021: Ved hjelp av European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) har et team av astronomer tatt de skarpeste og mest detaljerte bildene av asteroiden Kleopatra så langt. Observasjonene har gjort det mulig for teamet å begrense formen og massen til denne særegne asteroiden, som ligner et hundebein, til en høyere nøyaktighet enn noen gang før. Forskningen deres gir ledetråder om hvordan denne asteroiden og de to månene som kretset rundt den, ble dannet.

5. august 2021: Et team av astronomer har brukt European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) i Chile for å kaste nytt lys over planetene rundt stjernen L 98-59 som ligner planetene i det indre solsystemet. Blant funnene er en planet med halvparten av Venus’ masse – den letteste eksoplaneten som noen gang er målt ved hjelp av radialhastighetsmetoden, og en planet som er en vannverden og muligens befinner seg i den beboelige sonen rundt stjernen.

22. juli 2021: Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/Submillimeter Array (ALMA), der European Southern Observatory (ESO) er en partner, har astronomer for første gang gjort en utvetydig oppdagelse av en støvskive rundt en planet utenfor solsystemet vårt. Observasjonene vil kaste nytt lys over hvordan måner og planeter dannes i unge planetsystemer.

16. juli 2021: Et team av astronomer har publisert nye observasjoner av nærliggende galakser som ligner fargerike kosmiske fyrverkeri. Bildene er tatt med European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) og viser forskjellige komponenter i galaksene i forskjellige farger, slik at astronomer kan finne lokasjonene til unge stjerner og gassen de varmer opp rundt seg. Kombinasjonen av disse nye observasjonene med data fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der ESO er en partner, hjelper teamet med å kaste nytt lys over hva som får gass til å danne nye stjerner.

16. juni 2021: Astronomisamfunnet ble forvirret da Betelgeuse, en lys oransje stjerne i stjernebildet Orion, ble synlig mørkere sent i 2019 og tidlig i 2020. Et team av astronomer har nå publisert nye bilder av stjernens overflate, tatt med European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT), som tydelig viser hvordan lysstyrken endret seg. Den nye undersøkelsen avslører at stjernen delvis ble skjult av en støvsky, en oppdagelse som løser mysteriet rundt stjernens store endring i lysstyrke.

19. mai 2021: En ny studie av et belgisk team som bruker data fra European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT), har vist at jern og nikkel finnes i atmosfæren til kometer rundt om i solsystemet, selv de langt fra Sola. En egen studie av et polsk team, som også brukte ESO-data, rapporterte at nikkeldamp også er tilstede i den isete interstellare kometen 2I/Borisov. Dette er første gang tungmetaller, vanligvis forbundet med varme omgivelser, blir funnet i den kalde atmosfæren til fjerne kometer.

27. april 2021: Test-Bed Telescope 2 (TBT2), en teknologidemonstrasjon drevet av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og som huses ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, er nå i drift. I samarbeid med sin partner på den nordlige halvkule, vil TBT2 holde øye med himmelen for asteroider som kan utgjøre en risiko for Jorda. Teleskopet tester også maskinvare og programvare for et fremtidig nettverk av teleskoper.

30. mars 2021: Nye observasjoner gjort med European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) indikerer at kometen 2I/Borisov, som bare er den andre og nyeste oppdagede interstellare objektet på besøk i vårt solsystem, er en av de mest uendrede objektene som noensinne er observert. Astronomer mistenker at kometen aldri har passert nær en stjerne, noe som gjør den til en relikvie av skyen av gass og støv som den ble dannet fra.

24. mars 2021: Samarbeidet Event Horizon Telescope (EHT), som produserte det aller første bildet av et svart hull, har i dag avslørt et nytt syn på det massive objektet i sentrum av galaksen Messier 87 (M87), nemlig hvordan det ser ut i polarisert lys. Dette er første gang astronomer har kunnet måle polarisering – en signatur av magnetfeltet – så nær kanten av et svart hull. Observasjonene er nøkkelen til å forklare hvordan M87-galaksen, som ligger 55 millioner lysår unna, er i stand til å sende ut energiske jetstråler fra kjernen.

18. mars 2021: Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der European Southern Observatory (ESO) er en partner, har et team av astronomer direkte målt vinden i Jupiters stratosfære for første gang. Ved å analysere ettervirkningen av en kometkollisjon fra 1990-tallet, har forskerne avslørt utrolig kraftige vinder nær Jupiters poler, med hastigheter opptil 1450 kilometer i timen. De kan representere det teamet har beskrevet som «et unikt meteorologisk beist i solsystemet vårt».

8. mars 2021: Ved hjelp av European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) har astronomer oppdaget og studert i detalj den fjerneste kilden til radioutslipp kjent til dags dato. Kilden er en «radiosterk» kvasar – et lyst objekt med kraftige jetstråler som sendes ut i radiobølgelengder – og som er så langt unna at lyset har tatt 13 milliarder år på å nå oss. Oppdagelsen kan gi astronomer viktige ledetråder for å forstå det tidlige universet.

25. januar 2021: Ved hjelp av en kombinasjon av teleskoper, inkludert European Southern Observatorys Very Large Telescope (VLT), har astronomer avslørt et planetsystem som består av seks eksoplaneter, hvorav fem er låst i en sjelden rytme rundt stjernen sin. Forskerne mener systemet kan gi viktige ledetråder om hvordan planeter, inkludert de i solsystemet, dannes og utvikler seg.

11. januar 2021: Galakser begynner å «dø» når de slutter å danne stjerner. Fram til nå har astronomer aldri klart å observere starten på denne prosessen i en fjern galakse. Men ved hjelp av Atacama Large Millimeter/Submillimeter Array (ALMA), der European Southern Observatory (ESO) er en partner, har astronomer sett en galakse kaste ut nesten halvparten av sin stjernedannende gass. Denne utkastingen skjer med en oppsiktsvekkende hastighet, tilsvarende 10 000 solmasser med gass per år. Galaksen mister raskt drivstoffet for å lage nye stjerner. Forskningsteamet mener at denne spektakulære hendelsen ble utløst av en kollisjon med en annen galakse, noe som kan føre til at astronomer må tenke nytt om hvordan galakser slutter å danne nye stjerner.

30. oktober 2020: Denne delikate resten etter en avdødd stjerne, plassert i magen til stjernebildet Hvalen, har en utrolig likhet med en hodeskalle som svever gjennom rommet. Den uhyggelige Hodeskalletåken er avbildet i forbløffende detalj og i vakre blodskårne farger av ESOs Very Large Telescope (VLT). Denne planetariske tåken er den første som er kjent å være assosiert med et par tettbundne stjerner som har en tredje stjerne i bane rundt seg.

12. oktober 2020: Ved hjelp av teleskoper fra European Southern Observatory (ESO) og andre organisasjoner over hele verden, har astronomer oppdaget en sjelden lysstråle fra en stjerne som blir revet fra hverandre av et supermassivt sort hull. Fenomenet, kjent som en tidevannsforstyrrelse, er det nærmeste av slike lysglimt som hittil er registrert. Det befinner seg i overkant av 215 millioner lysår fra jorda, og har blitt studert i enestående detalj. Forskningen ble publisert i dag i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.

6. oktober 2020: Reinhard Genzel og Andrea Ghez har sammen blitt tildelt Nobelprisen for fysikk i 2020 for sitt arbeid med det supermassive sorte hullet, Sagittarius A*, i sentrum av vår galakse. Genzel, direktør ved Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics i Tyskland, og teamet hans har gjennomført observasjoner av Sagittarius A* i nesten 30 år ved hjelp av en rekke instrumenter på teleskoper tilhørende European Southern Observatory (ESO).

1. oktober 2020: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer funnet seks galakser rundt et supermassivt sort hull, observert da universet var under en milliard år gammelt. Dette er første gang en så tett gruppering har blitt sett så kort tid etter det store smellet. Funnet hjelper oss å forstå bedre hvordan supermassive sorte hull, hvorav det finnes ett i sentrum av Melkeveien, ble dannet og vokste til sine enorme størrelser så raskt. Funnet støtter teorien om at sorte hull kan vokse fort i store, nettlignende strukturer som inneholder rikelig med gass som kan fôre dem.