eso1316no — Pressemelding

Unge, hete og blå

Stjerner i stjernehopen NGC 2547

27. mars 2013

Denne glitrende ansamlingen av klare, blå lyskilder er stjernehopen NGC 2547, en gruppe nydannede stjerner i stjernebildet Seilet på den sørlige himmelhalvkule. Bildet er tatt med vidvinkelkameraet Wide Field Imager på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile.

Universet er svært gammelt, nærmere bestemt ca. 13,8 milliarder år. Galaksen vår, Melkeveien, er også eldgammel. Enkelte av stjernene her ble født for mer enn 13 milliarder år siden (eso0425). Likevel er det fortsatt mye liv og røre i galaksen; nye objekter dannes og andre går til grunne. På dette bildet kan du se noen av nykommerne, nemlig de unge stjernene som utgjør stjernehopen NGC 2547.

Men hvor unge er egentlig disse kosmiske ferskingene? Den nøyaktige alderen er ikke kjent, men astronomene anslår at NGC 2547's stjerner er mellom 20 og 35 millioner år gamle. Det høres ikke spesielt ungt ut, men husk da på at vår egen sol er 4600 millioner år gammel og enda ikke har nådd halvveis i livsløpet. Hvis du tenker på Sola som en 40-åring, tilsvarer de lyssterke stjernene i bildet babyer på rundt tre måneder.

De fleste stjerner blir ikke til alene, men dannes i rikholdige hoper med alt fra noen titalls til flere tusen stjerner. Selv om NGC 2547 inneholder mange varme stjerner med et sterkt blåhvitt lys – for øvrig et karakteristisk trekk for unge stjerner – kan man også finne et par gule eller røde stjerner, som allerede har utviklet seg til røde kjemper. Åpne stjernehoper eksisterer forholdsvis kort tid, det vil si noen hundre millioner år, før stjernene driver vekk fra hverandre og hopen løses opp.

Stjernehoper er svært nyttige objekter for astronomer som studerer hvordan stjerner utvikler seg gjennom livet. Medlemmene i en hop ble alle dannet fra samme materiale og til omtrent samme tid, noe som gjør det lettere å undersøke hvordan andre egenskaper hos stjernene påvirker utviklingen deres.

Stjernehopen NGC 2547 ligger rundt 1500 lysår fra Jorda, i det sørlige stjernebildet Seilet (Vela på latin), og er lyssterk nok til å kunne observeres med en prismekikkert. Den ble oppdaget i 1751 av den franske astronomen Nicolas-Louis de Lacaille under en astronomisk ekspedisjon til Kapp det gode håp i Sør-Afrika. Det lille teleskopet han brukte, hadde et objektiv på mindre enn to centimeter i diameter. 

Mellom de lyssterke stjernene i bildet kan du se myriader av andre objekter, spesielt hvis du zoomer inn. Mange er fjernere eller mer lyssvake stjerner i Melkeveien, mens andre – de som framstår som diffuse, utstrakte objekter – er galakser som ligger millioner av lysår lenger unna.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1316 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.