Pressemeldinger

11. januar 2021: Galakser begynner å «dø» når de slutter å danne stjerner. Fram til nå har astronomer aldri klart å observere starten på denne prosessen i en fjern galakse. Men ved hjelp av Atacama Large Millimeter/Submillimeter Array (ALMA), der European Southern Observatory (ESO) er en partner, har astronomer sett en galakse kaste ut nesten halvparten av sin stjernedannende gass. Denne utkastingen skjer med en oppsiktsvekkende hastighet, tilsvarende 10 000 solmasser med gass per år. Galaksen mister raskt drivstoffet for å lage nye stjerner. Forskningsteamet mener at denne spektakulære hendelsen ble utløst av en kollisjon med en annen galakse, noe som kan føre til at astronomer må tenke nytt om hvordan galakser slutter å danne nye stjerner.

30. oktober 2020: Denne delikate resten etter en avdødd stjerne, plassert i magen til stjernebildet Hvalen, har en utrolig likhet med en hodeskalle som svever gjennom rommet. Den uhyggelige Hodeskalletåken er avbildet i forbløffende detalj og i vakre blodskårne farger av ESOs Very Large Telescope (VLT). Denne planetariske tåken er den første som er kjent å være assosiert med et par tettbundne stjerner som har en tredje stjerne i bane rundt seg.

12. oktober 2020: Ved hjelp av teleskoper fra European Southern Observatory (ESO) og andre organisasjoner over hele verden, har astronomer oppdaget en sjelden lysstråle fra en stjerne som blir revet fra hverandre av et supermassivt sort hull. Fenomenet, kjent som en tidevannsforstyrrelse, er det nærmeste av slike lysglimt som hittil er registrert. Det befinner seg i overkant av 215 millioner lysår fra jorda, og har blitt studert i enestående detalj. Forskningen ble publisert i dag i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.

6. oktober 2020: Reinhard Genzel og Andrea Ghez har sammen blitt tildelt Nobelprisen for fysikk i 2020 for sitt arbeid med det supermassive sorte hullet, Sagittarius A*, i sentrum av vår galakse. Genzel, direktør ved Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics i Tyskland, og teamet hans har gjennomført observasjoner av Sagittarius A* i nesten 30 år ved hjelp av en rekke instrumenter på teleskoper tilhørende European Southern Observatory (ESO).

1. oktober 2020: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer funnet seks galakser rundt et supermassivt sort hull, observert da universet var under en milliard år gammelt. Dette er første gang en så tett gruppering har blitt sett så kort tid etter det store smellet. Funnet hjelper oss å forstå bedre hvordan supermassive sorte hull, hvorav det finnes ett i sentrum av Melkeveien, ble dannet og vokste til sine enorme størrelser så raskt. Funnet støtter teorien om at sorte hull kan vokse fort i store, nettlignende strukturer som inneholder rikelig med gass som kan fôre dem.

14. september 2020: Et internasjonalt team av astronomer kunngjorde i dag oppdagelsen av et sjeldent molekyl – fosfin – i skyene til Venus. På Jorden blir denne gassen bare produsert industrielt eller av mikrober som trives i oksygenfrie omgivelser. Astronomer har spekulert i flere tiår på om høye skyer på Venus kan være beboelige for mikrober – der kan de sveve over den brennende hete overflaten, men de må tåle et svært surt miljø. Deteksjonen av fosfin kan peke på eksistensen av en slik utenomjordisk «luftbåren» livsform.

3. september 2020: Et team av astronomer har identifisert det første direkte beviset på at grupper av stjerner kan rive den planetdannende skiven rundt seg fra hverandre, slik at den blir vridd og med skråstilte ringer. Denne nye forskningen antyder at eksotiske planeter, ikke ulikt Tatooine i Star Wars, kan dannes i skråstilte ringer i avbøyde skiver rundt flerstjernesystemer. Resultatene var mulig takket være observasjoner med European Southern Observatorys Very Large Telescope (VLT) og Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA).

12. august 2020: Astronomer som bruker Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der European Southern Observatory (ESO) er en partner, har avslørt en ekstremt fjern og derfor veldig ung galakse som ser overraskende lik ut som Melkeveigalaksen vår. Galaksen er så langt unna at lyset har tatt mer enn 12 milliarder år å nå oss: vi ser den som den var da universet var bare 1,4 milliarder år gammelt. Den er også overraskende ukaotisk, og motsier teorier om at alle galakser i det tidlige universet var turbulente og ustabile. Denne uventede oppdagelsen utfordrer vår forståelse av hvordan galakser dannes, og gir ny innsikt i universets fortid.

30. juli 2020: Denne slående gassboblen – kjent som NGC 2899 – ser ut som en sommerfugl med sin symmetriske form, vakre farger og intrikate mønstre, og ser ut til å flagre over himmelen i dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope (VLT). Dette objektet har aldri før blitt avbildet i så enestående detalj, hvor til og med de svake ytre kantene av den planetariske tåken kan ses å gløde foran bakgrunnsstjernene.

22. juli 2020: European Southern Observatorys Very Large Telescope (VLT) har tatt det første bildet av en ung, sollignende stjerne akkompagnert av to gigantiske eksoplaneter. Bilder av systemer som består av flere eksoplaneter er ekstremt sjeldne, og inntil nå hadde astronomer aldri direkte observert mer enn én planet i bane rundt en stjerne som ligner sola. Observasjonene kan hjelpe astronomer med å forstå hvordan planeter ble dannet og utviklet seg rundt vår egen sol.

30. juni 2020: Ved hjelp av European Southern Observatorys Very Large Telescope (VLT) har astronomer oppdaget fraværet av en ustabil massiv stjerne i en dverggalakse. Forskere tror dette kan indikere at stjernen ble mindre lys og delvis tilslørt av støv. En alternativ forklaring er at stjernen kollapset til et sort hull uten å produsere en supernova. «Hvis det er sant», sier teamleder og doktorgradsstipendiat Andrew Allan fra Trinity College Dublin i Irland, «ville dette være den første direkte påvisningen av at en slik monsterstjerne avslutter livet på denne måten.»

1. juni 2020: Astronomer som har brukt teleskopene til European Southern Observatory (ESO) har oppdaget gigantiske flekker på overflaten til ekstremt varme stjerner gjemt i stjernehoper. Ikke bare er disse stjernene plaget av magnetiske flekker, noen opplever også superflares, som er eksplosjoner av energi flere millioner ganger mer energiske enn lignende utbrudd på solen. Funnene, publisert i Nature Astronomy i dag, hjelper astronomer med å forstå disse underlige stjernene bedre, samt åpne dørene for å løse andre unnvikende mysterier innen stjernestronomi.

20. mai 2020: Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope (VLT) har avslørt tegn på at et planetsystem blir født. Rundt den unge stjernen AB Aurigae ligger en tett skive av støv og gass der astronomer har sett en fremtredende spiralstruktur med en «virvel» som markerer stedet der en planet kan være i ferd med å bli dannet. Dette kan være den første direkte observasjonen av en babyplanet som er i ferd med å dannes.

6. mai 2020: Et team med astronomer fra European Southern Observatory (ESO) og andre institutter har oppdaget et sort hull som ligger bare 1000 lysår fra jorda. Det sorte hullet er nærmere solsystemet vårt enn noe annet som er oppdaget hittil, og utgjør en del av et trippelsystem som kan sees med det blotte øye. Teamet fant bevis for det usynlige objektet ved å spore de to stjernene i systemet med MPG/ESO 2.2-metre telescope ved ESOs La Silla Observatory i Chile. De sier at dette systemet kan være bare toppen av isfjellet og at mange flere lignende sorte hull kan bli funnet i fremtiden.

16. april 2020: Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope (VLT) har for første gang avslørt at en stjerne som går i bane rundt det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien, beveger seg akkurat som forutsagt av Einsteins generelle relativitetsteori. Banen er formet som en rosett og ikke som en ellipse, slik det er forutsagt av Newtons gravitasjonsteori. Dette ettertraktede resultatet ble muliggjort av stadig mer presise målinger gjort over nesten 30 år. Målingene har gjort forskere i stand til å løse mysteriene til monsteret som lurer i hjertet av galaksen vår.

11. mars 2020: Forskere har brukt ESOs Very Large Telescope (VLT) til å observere en ekstrem planet der de mistenker at det regner jern. Den ultravarme kjempe-eksoplaneten har en dagside der temperaturene stiger over 2400 grader, høyt nok til å fordampe metaller. Sterk vind fører jerndamp til den kjøligere nattsiden der den kondenserer til jerndråper.

5. mars 2020: Det har nylig spredd seg bekymring blant astronomer for effekten som megakonstellasjoner av satellitter kan ha på vitenskapelig forskning. For bedre å forstå effekten av disse konstellasjonene, bestilte ESO en vitenskapelig studie av effekten deres, med fokus på observasjoner med ESO-teleskoper i de synlige og infrarøde bølgelengdeområdene, men som også vurderer andre observatorier. Studien, som vurderer totalt 18 representative satellittkonstellasjoner som er under utvikling av SpaceX, Amazon, OneWeb og andre, på tilsammen over 26 000 satellitter [1], er nå akseptert for publisering i Astronomy & Astrophysics.

14. februar 2020: Ved å bruke ESOs Very Large Telescope har astronomer fotografert Betelgeuse, en rød superkjempe i stjernebildet Orion som har endret lysstyrke i det siste. De fantastiske nye bildene av stjernens overflate viser ikke bare den falmende røde superkjempen, men også hvordan dens tilsynelatende form endrer seg.

5. februar 2020: Astronomer som bruker Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der ESO er partner, har oppdaget en særegen gassky som er resultatet av en konfrontasjon mellom to stjerner. Den ene stjernen vokste seg så stor at den slukte opp den andre, som igjen spiraliserte inn mot partneren sin og provoserte den til å kaste av seg sine ytre lag.

15. januar 2020: Fosfor, som vi finner i vårt DNA og i cellemembraner, er et essensielt grunnstoff for livet slik vi kjenner det. Men hvordan det kom til den unge jordkloden er litt av et mysterium. Astronomer har nå sporet fosforens reise fra stjernedannende regioner til kometer ved å bruke de samlede kreftene til ALMA og romsonden Rosetta. Forskningen deres viser for første gang hvor molekyler som inneholder fosfor dannes, hvordan dette grunnstoffet blir fraktet av kometer, og hvordan et bestemt molekyl kan ha spilt en avgjørende rolle i å starte livet på planeten vår.