eso1315no — Pressemelding

Vakker spiralgalakse med svinnende supernova

20 March 2013

Rundt 35 millioner lysår fra Jorda, i stjernebildet Elven, ligger spiralgalaksen NGC 1637. I 1999 ble galaksens fredfulle utseende forstyrret av en meget lyssterk supernova. Astronomer som har studert etterdønningene etter kjempeeksplosjonen med ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile, har gitt oss et flott portrett av denne relativt nærliggende galaksen.

Supernovaer er blant de voldsomste hendelser universet har å by på. De markerer stjernenes død og skinner gjerne sterkere enn det samlede lyset fra de milliarder andre stjerner i vertsgalaksene sine.

Ved Lick-observatoriet i California ble det i 1999 oppdaget en ny supernova i spiralgalaksen NGC 1637. Den ble funnet med et teleskop som var spesialbygd for å lete etter disse sjeldne, men viktige kosmiske objektene [1]. Oppfølgingsobservasjoner ble gjort med større teleskoper for å bekrefte oppdagelsen og undersøke objektet ytterligere. Supernovaen ble studert nøye og gitt navnet SN 1999em. Etter den spektakulære eksplosjonen i 1999 har astronomer overvåket supernovaens lysstyrke, som har vist seg å avta forholdsvis sakte.

Stjernen som ble til SN 1999em, var over åtte ganger mer massiv enn Sola. Mot slutten av stjernens liv kollapset kjernen, noe som umiddelbart resulterte i en gigantisk eksplosjon [2].

Under oppfølgingsobservasjonene av SN 1999em tok astronomene mange bilder av vertsgalaksen med Very Large Telescope (VLT). Disse ble senere satt sammen til dette flotte fargebildet. Spiralstrukturen i NGC 1637 kommer godt fram, med sine blå armer fullpakket med unge stjerner, glødende gass og mørke støvbånd.

Ved første øyekast virker NGC 1637 å være et ganske symmetrisk objekt, men astronomene klassifiserer den faktisk som en skjev spiralgalakse: Den forholdsvis løst tvinnede spiralarmen over og til venstre for galaksekjernen strekker seg mye lenger enn den mer kompakte og kortere armen nede til høyre. Sistnevnte ser ut til plutselig å stoppe halvveis ut mot kanten.

Spredt utover i bildet sees også stjerner som tilhører Melkeveien, i tillegg til galakser som ligger mye lenger unna enn NGC 1637.

Fotnoter

[1] Supernovaen ble oppdaget av robotteleskopet Katzman Automatic Imaging Telescope ved Lick-observatoriet på Mount Hamilton i California.

[2] SN 1999em er klassifisert som en supernova av type IIp, som betyr at eksplosjonen skyldtes at kjernen til en massiv stjerne kollapset (i motsetning til type I-supernovaer, som involverer såkalte hvite dverger i dobbeltstjernesystemer). Bokstaven "p" står for "platå", det vil si at denne supernovatypen holder seg lyssterk relativt lenge etter at den har nådd sin maksimale lysstyrke.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT & Survey Telescopes Press Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1315 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1315no

Bilder

Spiralgalaksen NGC 1637
Spiralgalaksen NGC 1637
Supernovaen 1999em (posisjon angitt) i galaksen NGC 1637
Supernovaen 1999em (posisjon angitt) i galaksen NGC 1637
Spiralgalaksen NGC 1637 i stjernebildet Elven
Spiralgalaksen NGC 1637 i stjernebildet Elven
Vidvinkelbilde av himmelen rundt spiralgalaksen NGC 1637
Vidvinkelbilde av himmelen rundt spiralgalaksen NGC 1637

Videoer

Zoom inn på spiralgalaksen NGC 1637
Zoom inn på spiralgalaksen NGC 1637
Et nærmere blikk på spiralgalaksen NGC 1637
Et nærmere blikk på spiralgalaksen NGC 1637

Se også