eso1039no — Pressemelding

VISTA avslører Enhjørningens hemmelighet

6 October 2010

Et nytt infrarødt bilde fra ESOs kartleggingsteleskop VISTA avdekker et fantastisk landskap med glødende gasstråder, mørke skyer og unge stjerner i stjernebildet Enhjørningen. Denne stjernedannende regionen, kjent som Monoceros R2, er innhyllet i en gigantisk mørk sky. Området er nesten fullstendig skjult av interstellart støv når en observerer i synlig lys, men er rett og slett spektakulært sett i infrarødt lys.

En aktiv stjernefødestue ligger gjemt inni en massiv mørk sky, rik på molekyler og støv, i stjernebildet Enhjørningen (Monoceros på latin). Selv om den befinner seg i nærheten av den berømte Oriontåken på himmelen, ligger den faktisk nesten to ganger så langt unna Jorda. Avstanden er rundt 2700 lysår. I synlig lys danner en gruppe massive, varme stjerner en vakker ansamling av refleksjonståker, hvor det blålige stjernelyset spres og reflekteres fra de mørke ytre lagene av molekylskyen. Flesteparten av de nyfødte, massive stjernene er likevel skjult, ettersom det tykke interstellare støvet absorberer mesteparten av det ultrafiolette og synlige lyset fra stjernene.

På dette nydelige infrarøde bildet fra ESOs Paranal-observatorium i det nordlige Chile, har VISTA-teleskopet (Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy [1], se eso0949) trengt gjennom det mørke teppet av kosmisk støv og avslørt folder, løkker og trådlignende strukturer med svært høy oppløsning. Strukturene er dannet ved at den støvfylte interstellare materien er bestrålt av kraftige partikkelvinder og intenst lys fra varme, unge stjerner i nabolaget.

"Da jeg så dette bildet for første gang sa jeg bare 'wow!'. Jeg var imponert over å kunne se alle de støvete, men lysende trådende rundt stjernehopen i Monoceros R2, i tillegg til jetstrålene fra innhyllede stjerner på fosterstadiet. VISTA-bildene er fylt til randen av spennende detaljer," sier lederen av VISTA-konsortiet Jim Emerson ved Queen Mary-universitetet i London.

Med sitte enorme synsfelt, store speil og følsomme kamera er VISTA perfekt for å ta dype og meget gode infrarøde bilder av store himmelarealer, slik som Monoceros R2-regionen. Bredden til VISTAs synsfelt tilsvarer om lag 80 lysår i Monoceros R2s avstand. Fordi støvet er ganske gjennomskinnelig for infrarødt lys, trer mange unge stjerner fram som ikke kan sees på bilder tatt i synlig lys. De mest massive av disse stjernene er mindre enn ti millioner år gamle.

Det nye bildet ble laget ut fra eksponeringer tatt i tre forskjellige deler av det nær-infrarøde spektrum. Den lave temperaturen og den relativt høye tettheten i molekylskyer som Monoceros R2 gjør at molekyler kan dannes. Under visse forhold gløder disse sterkt på nær-infrarøde bølgelengder. Mange av de rosa og røde strukturene i VISTA-bildet stammer sannsynligvis fra lysende molekylært hydrogen, som strømmer ut fra unge stjerner.

Monoceros R2 har et tett kjerneområde, ikke mer enn to lysår stort, med svært massive unge stjerner og en hop av lyssterke infrarøde kilder – typisk nyfødte massive stjerner som fortsatt er omgitt av støvete skiver. Denne regionen ligger i midten av bildet, hvor man ved nærmere ettersyn finner en mye høyere konsentrasjon av stjerner enn ellers. De iøynefallende rødaktige strukturene indikerer etter alt å dømme stråling fra molekylært hydrogen.

Nær midten av bildet ser man flere lysende skyer. Skyen lengst til høyre er NGC 2170, regionens mest lyssterke refleksjonståke. I synlig lys framstår tåkene som lyseblå øyer i et mørkt hav, mens et infrarødt bilde avslører travle fabrikker i deres indre, der hundrevis av massive stjerner er i ferd med å fødes. NGC 2170 er såvidt synlig i et lite teleskop og ble oppdaget av William Herschel i 1784.

Stjerner dannes i en prosess som typisk varer noen millioner år og som finner sted inni store skyer av gass og støv, hundrevis av lysår i diameter. Fordi synlig lys blokkeres av interstellart støv, er observasjoner i infrarødt og på radiobølgelengder helt avgjørende for å forstå de tidligste stadiene i stjernenes utvikling. Gjennom en systematisk kartlegging av den sørlige himmelhalvkulen vil VISTA samle inn ca. 300 gigabytes med data hver eneste natt. Den rikholdige informasjonen om stjernenes fødestuer vil bli studert nærmere med Very Large Telescope (VLT), Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) og det framtidige European Extremely Large Telescope (E-ELT).

Fotnoter

[1] Med sitt 4,1 meter store hovedspeil er VISTA verdens største kartleggingsteleskop. Det har et større infrarødt kamera – 67 millioner piksler – enn noe annet teleskop. VISTA er bygd for å gjennomsøke store himmelområder, og observasjonene startet i begynnelsen av 2010. Teleskopet er plassert på nabofjelltoppen til ESOs Very Large Telescope (VLT) ved Paranal-observatoriet i det nordlige Chile og nyter derfor godt av de samme eksepsjonelt gode observasjonsforholdene. På grunn av den klare nattehimmelen i denne delen av Atacamaørkenen, et av de tørreste steder på jord, har Cerro Armazones, som ligger kun 20 km unna Cerro Paranal, nylig blitt valgt som tilholdssted for det framtidige kjempeteleskopet E-ELT.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Tlf.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen (at) astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen (at) astro.uio.no

Richard Hook
ESO, Paranal, La Silla, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1039 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1039no
Navn:Monoceros R2
Facility:Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy

Bilder

Infrared VISTA view of a stellar nursery in Monoceros*
Infrared VISTA view of a stellar nursery in Monoceros*
kun på engelsk
Infrared/visible light comparison of views of a stellar nursery in Monoceros
Infrared/visible light comparison of views of a stellar nursery in Monoceros
kun på engelsk
Extracts from the VISTA image of the Monoceros R2 star forming region
Extracts from the VISTA image of the Monoceros R2 star forming region
kun på engelsk
Star formation in the constellation of Monoceros
Star formation in the constellation of Monoceros
kun på engelsk
Wide-field view of the field around Monoceros R2
Wide-field view of the field around Monoceros R2
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on a stellar nursery in Monoceros
Zooming in on a stellar nursery in Monoceros
kun på engelsk
Infrared/visible crossfade of the Monoceros R2 star-forming region
Infrared/visible crossfade of the Monoceros R2 star-forming region
kun på engelsk
Infrared/visible crossfade of the Monoceros R2 star-forming region (Unannotated)
Infrared/visible crossfade of the Monoceros R2 star-forming region (Unannotated)
kun på engelsk

Se også