eso1036no — Pressemelding

Supervindgalaksen NGC 4666

1 September 2010

Galaksen NGC 4666 er hovedmotivet i dette nye bildet tatt i synlig lys med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. NGC 4666 er en bemerkelsesverdig galakse med svært intens stjernedannelse og en uvanlig "supervind" av gass som strømmer ut i rommet. Galaksen hadde allerede blitt observert med ESAs røntgenteleskop XMM-Newton, og bildet som offentliggjøres her ble tatt for å studere andre interessante objekter som ble funnet i de tidligere røntgenobservasjonene.

Den iøynefallende galaksen NGC 4666 midt i bildet befinner seg rundt 80 millioner lysår fra Jorda. Den klassifiseres som en såkalt "starburst"-galakse, fordi det foregår meget intens stjernedannelse der. Stjernedannelsen antas å være forårsaket av gravitasjonelle vekselvirkninger mellom NGC 4666 og dens nabogalakser, deriblant NGC 4668, synlig nede til venstre i bildet. Slike vekselvirkninger kan ofte sette i gang heftig stjernedannelse i de involverte galaksene.

Kombinasjonen av supernovaeksplosjoner og sterke vinder fra massive stjerner i starburst-regionene driver en gigantisk gasstrøm fra galaksen og ut i rommet – en såkalt supervind. Supervindens dimensjoner er enorme: Den starter i galaksens lyssterke sentralområde og strekker seg titusener av lysår utover. Ettersom gassen i supervinden er svært varm, sender den ut energien hovedsakelig som røntgen- og radiostråling, og den kan derfor ikke sees på bilder tatt i synlig lys, slik som her.

Dette bildet ble tatt som del av en studie for å følge opp røntgenobservasjoner gjort med ESAs romteleskop XMM-Newton. NGC 4666 var målet for de opprinnelige XMM-Newton-observasjonene, men takket være teleskopets vide synsfelt kunne man også se mange andre røntgenkilder i bakgrunnen. Et av de tilfeldige funnene var en lyssvak galaksehop, som kan sees nederst og litt til høyre i bildet. Denne hopen ligger omtrent tre milliarder lysår borte, altså svært mye lenger unna enn NGC 4666.

For å virkelig forstå astronomiske objekters sanne natur, må forskerne studere dem på flere bølgelengder. Dette fordi stråling med forskjellige bølgelengder gir oss informasjon om forskjellige fysiske prosesser i objektene. I dette tilfellet ble observasjonene med Wide Field Imager-instrumentet [1] gjort i synlig lys for å undersøke de tilfeldig oppdagede røntgenkildene nærmere – et godt eksempel på hvordan astronomer som anvender forskjellige teleskoper, jobber sammen for å avdekke universets mysterier.

Fotnoter

[1] Wide Field Imager-instrumentet (WFI) er et samarbeidsprosjekt mellom European Southern Observatory (ESO), Max-Planck-Institut für Astronomie (MPIA) i Heidelberg (Tyskland) og Osservatorio Astronomico di Capodimonte (OAC) i Napoli (Italia).

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

• Forskningsartikkelen som beskriver oppfølgingsstudien etter XMM-Newton: A&A 449, 837
• Bilde av galaksen på røntgenbølgelengder

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Tlf.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen (at) astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen (at) astro.uio.no

Richard Hook
ESO La Silla/Paranal & E-ELT Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Jörg Dietrich
Physics Department, University of Michigan
USA
Tlf.: +1 734 615 4256
E-post: jorgd@umich.edu

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1036 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.