eso1029no — Pressemelding

Massive stjerner dannes på samme måte som sine mindre søsken

14 July 2010

Astronomer har for første gang tatt et bilde av en støvskive som tett omkranser en massiv babystjerne. Dette er et direkte bevis på at massive stjerner dannes på samme måte som sine mindre søsken. Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av flere ESO-teleskoper, og presenteres i en artikkel i denne ukes utgave av Nature.

"Observasjonene våre viser en skive som omgir en ung, massiv stjerne som nå er fullt utviklet," sier Stefan Kraus, lederen av studien. "Ungen er i ferd med å klekkes, for å si det slik."

Astronomtemaet studerte et objekt kjent under det kryptiske navnet IRAS 13481-6124. I sentrum ligger en ung stjerne som fortsatt er omgitt av "fosterkokongen" sin. Stjernen er omtrent tjue ganger mer massiv og fem ganger større enn Sola, og befinner seg i stjernebildet Kentauren, om lag 10 000 lysår unna Jorda.

Ut fra arkivbilder tatt med NASAs romteleskop Spitzer og det 12 meter store submillimeterteleskopet APEX, fant astronomene et såkalt jet.

"Slike partikkelstråler, eller jeter, har tidligere vært sett rundt unge stjerner med liten masse, og er ofte et tegn på at det finnes en skive i bane rundt stjernen," sier Kraus.

Slike skiver er en grunnleggende ingrediens i prosessen for å skape stjerner med liten masse, som vår egen sol. Det er ikke kjent hvorvidt skiver også inngår i dannelsen av stjerner med rundt ti eller mer solmasser, hvor det enormt sterke lyset faktisk kan tenkes å hindre materie fra å falle ned og samle seg på stjernen. Det er f.eks. foreslått at massive stjerner dannes idet mindre stjerner kolliderer og smelter sammen.

For å forstå egenskapene til skiven, anvendte astronomene ESOs interferometer – Very Large Telescope Interferometer (VLTI). Lyset fra tre av VLTIs 1,8 meter store hjelpeteleskoper (Auxiliary Telescopes) ble kombinert i AMBER-instrumentet og gav en detaljoppløsning tilsvarende et kjempeteleskop med en speildiameter på 85 meter. Oppløsningen til dette avanserte systemet var 2,4 millibuesekunder, noe som svarer til å kunne se et skruehode på Det internasjonale romstasjonen i bane rundt Jorda, eller til sammenligning mer enn ti ganger bedre enn dagens romteleskoper klarer på synlige bølgelengder.

Takket være det unike VLTI-anlegget, samt et annet ESO-teleskop, nemlig det 3,58 meter store New Technology Telescope ved La Silla-observatoriet, kunne Kraus og hans kollegaer endelig fastslå at det var en skive rundt IRAS 13481-6124.

"Dette er første gang vi har kunnet avbilde de indre delene av skiven rundt en massiv ung stjerne," sier Kraus. "Observasjonene våre viser at dannelsesprosessen fungerer på samme måte for alle stjerner, uansett masse."

Astronomene konkluderte med at systemet er ca. 60 000 år gammelt og at stjernen har nådd sin endelige masse. På grunn av den intense strålingen fra stjernen, som sender ut 30 000 ganger mer energi enn Sola, vil skiven snart begynne å fordampe. Skiven har en radius på om lag 130 ganger avstanden mellom Sola og Jorda (dvs. 130 astronomiske enheter), og massen er omtrent like stor som stjernens, altså tjue ganger Solas masse. Det innerste området viste seg dessuten å være tomt for støv.

"Framtidige observasjoner med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), som nå er under oppføring i Chile, kan gi oss mye mer informasjon om disse indre delene, og lære oss mer om hvordan enkelte babystjerner kan bli så massive," avslutter Kraus.

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i denne ukes utgave av journalen Nature ("A hot compact dust disk around a massive young stellar object" av S. Kraus et al.).

Forskerteamet består av Stefan Kraus (University of Michigan, USA), Karl-Heinz Hofmann, Karl M. Menten, Dieter Schertl, Gerd Weigelt, Friedrich Wyrowski og Anthony Meilland (Max-Planck-Institut für Radioastronomie, Bonn, Tyskland), Karine Perraut (Laboratoire d'Astrophysique de Grenoble, Frankrike), Romain Petrov og Sylvie Robbe-Dubois (Université de Nice Sophia-Antipolis/CNRS/Observatoire de la Côte d’Azur, Frankrike), Peter Schilke (Universität zu Köln, Tyskland) og Leonardo Testi (ESO).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen (at) astro.uio.no

Stefan Kraus
University of Michigan
USA
Tlf.: +1 734 615 7374
E-post: stefankr@umich.edu

Richard Hook
ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Henri Boffin
ESO, La Silla Paranal and E-ELT Press Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6222
Mob.: +49 174 515 43 24
E-post: hboffin@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1029 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1029no
Facility:New Technology Telescope,Very Large Telescope,Very Large Telescope Interferometer
Science data:2010Natur.466..339K

Bilder

A disc around a massive baby star (artist's impression)
A disc around a massive baby star (artist's impression)
kun på engelsk
The disc around IRAS 13481-6124
The disc around IRAS 13481-6124
kun på engelsk
IRAS 13481-6124 and its cradle
IRAS 13481-6124 and its cradle
kun på engelsk
Around IRAS 13481-6124
Around IRAS 13481-6124
kun på engelsk

Videoer

Zoom-in on IRAS 13481-6124
Zoom-in on IRAS 13481-6124
kun på engelsk

Se også