eso0947no — Pressemelding

Portrett av stjernefamilie tar avbildningsteknikk til nye høyder

3 December 2009

Den unge stjernehopen Trumpler 14 er fanget på et nytt, fantastisk blinkskudd fra ESO. Detaljrikdommen i dette portrettet, som vakkert viser livet til en stor stjernefamilie, kan astronomene takke MAD-instrumentet på ESOs Very Large Telescope for. Aldri før har en så stor del av himmelen blitt fotografert ved hjelp av adaptiv optikk [1], som er en metode astronomene bruker for å fjerne mesteparten av jordatmosfærens slørende effekt.

Den imponerende Carinatåken er spesielt kjent for å huse Eta Carinae, en av de villeste og mest massive stjernene i vår galakse. Men tåken inneholder også en håndfull store hoper med unge stjerner. Den yngste av disse stjernefamiliene er hopen Trumpler 14, som er mindre enn en million år gammel – ikke for mer enn et øyeblikk å regne i forhold til universets alder. Denne store åpne stjernehopen befinner seg omtrent 8000 lysår unna, i retning stjernebildet Kjølen (Carina på latin).

Et team av astronomer, ledet av Hugues Sana, tok forbløffende bilder av de sentrale delene av Trumpler 14 ved å anvende "Multi-conjugate Adaptive optics Demonstrator" (MAD, [2]) på ESOs Very Large Telescope (VLT). Takket være MAD kunne astronomene fjerne mesteparten av den slørende og bildeforvrengende effekten fra jordatmosfæren og dermed få svært skarpe bilder. MAD utfører korreksjoner over et mye større himmelområde enn dagens andre adaptiv optikk-instrumenter. Dermed kan astronomene ta krystallklare bilder med stort synsfelt.

Med MAD kunne astronomene lage et flott familieportrett. De fant ut at Trumpler 14 ikke bare er den yngste – med en revidert estimert alder på kun 500 000 år – men også en av de mest rikholdige stjernehopene i Carinatåken. Forskerteamet talte rundt 2000 stjerner på bildet, og stjernenes masser strakk seg fra mindre enn en tidel til flere titalls ganger massen til vår egen sol. Alle disse stjernene ligger innenfor et område på bare seks lysår i diameter; det tilsvarer mindre enn to ganger avstanden mellom Sola og dens nærmeste stjernenabo!

Den mest framtredende stjernen er superkjempen HD 93129A, en av de mest lyssterke stjernene i Melkeveien. Denne giganten er ca. 80 ganger mer massiv enn Sola og lyser om lag to og en halv million ganger sterkere! Den er del av et dobbeltstjernesystem sammen med en annen lyssterk, massiv stjerne. Astronomene oppdaget at massive stjerner danner par oftere enn mindre massive stjerner, og de gjør det helst med andre, mer massive stjerner.

Trumpler 14-hopen er definitivt et usedvanlig himmelobjekt å observere: Denne blendende himmelflekken inneholder en rekke blåhvite, varme, massive stjerner, som med sine kraftige stjernevinder og sitt ultrafiolette lys varmer opp omliggende gass og støv. Slike massive stjerner brenner fort opp sitt hydrogenlager – jo mer massive stjernene er, desto kortere lever de. Disse kjempene vil ende sine korte liv i voldsomme supernovaeksplosjoner bare noen få millioner år fram i tid.

Noen få oransje stjerner ser ut til å ligge spredt her og der i Trumpler 14, i vakker kontrast til sine blålige naboer. Disse oransje stjernene er imidlertid plassert bak stjernehopen. Deres rødlige farge skyldes at den blå delen av lyset er absorbert i de enorme støv- og gasskyene i stjernetåken.

Teknologien som er brukt i MAD for å korrigere for effekten av jordatmosfæren over store himmelområder, vil spille en avgjørende rolle for det framtidige gigantteleskopet European Extremely Large Telescope (E-ELT).

Fotnoter

[1] Teleskoper på bakken lider under den slørende effekten Jordas turbulente atmosfære har på bildene av himmelobjektene. Turbulensen får stjernene til å blinke på en måte dikterne elsker, men astronomene misliker. Effekten gjør nemlig at små detaljer på bildene viskes ut. Med adaptiv optikk (AO) kan denne store ulempen overkommes, slik at teleskopene produserer bilder med maksimal teoretisk skarphet – som om de skulle vært tatt fra verdensrommet. AO-systemer benytter seg av datastyrte, deformérbare speil som motvirker bildeforvrengningen som atmosfæreturbulensen er skyld i. De optiske korreksjonene utføres i sanntid mange hundre ganger per sekund og er beregnet ut fra bilder fra en såkalt bølgefrontsensor (et spesialkamera) som overvåker lyset fra en referansestjerne.

[2] Med eksisterende AO-teknologi kan en korrigere for atmosfærisk turbulens kun over et meget lite himmelområde – typisk 15 buesekunder eller mindre – og effekten av korreksjonen faller av svært fort når man beveger seg bort fra området der referansestjernen ligger. Ingeniører har derfor utviklet nye metoder for å overkomme denne begrensningen. En av disse kalles på engelsk "multi-conjugate adaptive optics". MAD anvender opptil tre referansestjerner for å fjerne forstyrrelsene fra atmosfæren over et stort himmelområde – faktisk 30 ganger større enn med tidligere teknikker (ESO PR 19/07).

Mer informasjon

Denne studien er presentert i en forskningsartikkel som er innsendt til journalen Astronomy & Astrophysics ("A MAD view of Trumpler 14" av H. Sana et al.).

Forskerteamet består av H. Sana, Y. Momany, M. Gieles, G. Carraro, Y. Beletsky, V. Ivanov, G. De Silva og G. James (ESO). H. Sana jobber nå ved Universitetet i Amsterdam i Nederland.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Hugues Sana
Amsterdam University
The Netherlands
Tlf.: +31 20 525 8496
E-post: H.Sana@uva.nl

Yuri Beletsky
ESO
Chile
Tlf.: +56 5543 5311
E-post: ybialets@eso.org

Enrico Marchetti
ESO
Garching Tlf.: +49 89 3200 6458
E-post: emarchet@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso0947 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso0947no
Legacy ID:PR 47/09
Facility:Very Large Telescope
Science data:2010A&A...515A..26S

Bilder

Widest adaptive optics view of the open star cluster Trumpler 14
Widest adaptive optics view of the open star cluster Trumpler 14
kun på engelsk
Trumpler 14 in the Carina Nebula
Trumpler 14 in the Carina Nebula
kun på engelsk

Videoer

Zoom in onto Trumpler 14
Zoom in onto Trumpler 14
kun på engelsk

Se også