eso0944no — Pressemelding

Kannibalgalakse til bords

20 November 2009

En ny teknikk som anvender nær-infrarøde bilder tatt med ESOs New Technology Telescope, gjør det mulig å se gjennom de tette støvbeltene i den store kannibalgalaksen Centaurus A. Astronomene har studert galaksens siste "måltid" med uovertruffen oppløsning – en mindre og nå helt forvridd spiralgalakse. Det fantastiske bildet viser også tusenvis av stjernehoper som snurrer rundt inni Centaurus A som glitrende edelsteiner.

Med en avstand på omkring 11 millioner lysår er Centaurus A (NGC 5128) vår nærmeste elliptiske kjempegalakse. Den har lenge vært en av de mest studerte objekter på den sørlige stjernehimmel. I 1847 fanget galaksens unike utseende interessen til den berømte britiske astronomen John Herschel, som gjennomsøkte den sørlige himmelhalvkule og lagde en omfattende liste over stjernetåker.

Herschel kunne ikke vite at denne vakre og spektakulære framtoningen skyldtes et ugjennomsiktig støvbelte som dekker galaksens sentralområde. Støvet er trolig etterlatenskapene fra et kosmisk sammenstøt mellom en elliptisk kjempegalakse og en mindre spiralgalakse full av støv.

Astronomene tror at denne galaksekjempen – for mellom 200 og 700 millioner år siden – fortærte en mindre, gassrik spiralgalakse, hvis innhold nå kverner rundt i Centaurus A's kjerne og sannsynligvis er med på å utløse nye generasjoner med stjerner.

De første glimtene av disse "middagsrestene" kom fra ESA Infrared Space Observatory, som avslørte en 16 500 lysår lang struktur, veldig lik den man finner i en liten stavspiral (en type spiralgalakse). Mer detaljerte bilder fra NASAs Spitzer Space Telescope viste senere at denne strukturen egentlig er formet som et parallellogram. Dette kan forklares som restene av en gassrik spiralgalakse som har blitt trukket inn i en elliptisk galakse, blitt forvrengt og mistet formen sin. Slike "galaksesammenslåinger" er den mest vanlige mekanismen bak dannelsen av elliptiske kjempegalakser.

De nye bildene fra SOFI-instrumentet på det 3,58 meter store New Technology Telescope ved ESOs La Silla-observatorium, gjør det mulig å studere galaksens struktur enda nærmere, ikke minst fordi astronomene kan se gjennom støvlagene. Originalbildene ble tatt gjennom tre ulike filtre (J, H, K) i den nær-infrarøde delen av lysspekteret og deretter kombinert ved hjelp av en ny teknikk som fjerner den fordunklende og tilslørende effekten støvet har. Således får astronomene nærmest fritt innsyn til Centaurus A's sentrum.

Det astronomene fant, kom som en overraskelse: "Bak støvbeltene finnes en ring av stjerner og stjernehoper, og våre bilder gir et særdeles detaljert innblikk i dette området," sier Jouni Kainulainen, hovedforfatteren av forskningsartikkelen der observasjonene presenteres. "Videre analyser av denne strukturen vil gi verdifulle ledetråder til hvordan galaksesammenslåingen skjedde og hvilken rolle stjernedannelse har spilt i denne prosessen."

Forskerteamet har god tro på mulighetene denne nye metoden åpner: "Dette er de første stegene i utviklingen av en ny teknikk som kan gjøre det mulig å kartlegge store gasskyer i fjerne galakser med høy oppløsning og på en kostnadseffektiv måte," forklarer medforfatter João Alves. "Forstår vi hvordan disse enorme skyene dannes og utvikler seg, vet vi samtidig mer om hvordan stjerner dannes i galaksene."

Astronomene ser også framover. "Denne teknikken vil utfylle ALMAs framtidige radioobservasjoner av nære galakser, i tillegg til at den åpner for interessante forskningsprosjekter på stjernepopulasjoner i forbindelse med det framtidige European Extremely Large Telescope og James Webb Space Telescope," sier medforfatter Yuri Beletsky. "Støv finnes nemlig overalt i galaksene."

Tidligere observasjoner, gjort med ISAAC-instrumentet på Very Large Telescope (ESO 04/01), har vist at det skjuler seg et supermassivt sort hull i Centaurus A. Dets masse er om lag 200 millioner ganger større enn Solas, eller 50 ganger mer massivt enn det som befinner seg i sentrum av vår egen Melkeveigalakse. I motsetning til vår galakse fores det supermassive sorte hullet i Centaurus A kontinuerlig av materie som suges inn i det. Det er derfor Centaurus A er så aktiv. Den er faktisk en av himmelens sterkeste radiokilder (derav A-en i navnet). Såkalte jetstråler med høyenergiske partikler som skyter ut av galaksesenteret, er også observert på radio- og røntgenbilder.

Det nye bildet av Centaurus A er et praktfullt eksempel på hvordan forskning kan kombineres med estetiske aspekter. Flotte bilder av Centaurus A er tidligere også tatt med ESOs Very Large Telescope (PR-bilde 05b/00) og med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla.

Mer informasjon

Denne studien er presentert i en forskningsartikkel i Astronomy and Astrophysics (vol. 502): "Uncovering the kiloparsec-scale stellar ring of NGC5128", av J. T. Kainulainen et al.

Forskerteamet består av J. T. Kainulainen (University of Helsinki, Finland, og MPIA, Tyskland), J. F. Alves (Calar Alto Observatory, Spania, og University of Vienna, Østerrike), Y. Beletsky (ESO), J. Ascenso (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, USA), J. M. Kainulainen (TKK/Department of Radio Science and Engineering, Finland), A. Amorim, J. Lima og F. D. Santos (SIM-IDL, University of Lisbon, Portugal), A. Moitinho (SIM-IDL, University of Lisbon, Portugal), R. Marques og J. Pinhão (University of Coimbra, Portugal), og J. Rebordão (INETI, Amadora, Portugal).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Jouni Kainulainen
MPIA
Germany
Tlf.: +49-6221-528427
E-post: jtkainul@mpia-hd.mpg.de

Yuri Beletsky
ESO
Chile
Tlf.: +56 55 43 5311
E-post: ybialets@eso.org

João Alves
Calar Alto Observatory
Spain
Tlf.: +34 950 632 501
E-post: jalves@caha.es

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso0944 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso0944no
Legacy ID:PR 44/09
Facility:New Technology Telescope
Science data:2009A&A...502L...5K

Bilder

Dinner for Centaurus A
Dinner for Centaurus A
kun på engelsk
The “meal” of Centaurus A
The “meal” of Centaurus A
kun på engelsk

Videoer

Visible and infrared views of giant, cannibal galaxy Centaurus A
Visible and infrared views of giant, cannibal galaxy Centaurus A
kun på engelsk
Inside Centaurus A
Inside Centaurus A
kun på engelsk

Se også