eso0932no — Pressemelding

ESO presenterer et fantastisk, interaktivt 360-graders himmelpanorama

14 September 2009

Det første av tre bilder fra ESOs GigaGalaxy Zoom-prosjekt er akkurat offentliggjort: et nytt, storslått panorama på 800 millioner piksler som viser hele nattehimmelen. Prosjektet gjør det mulig for stjernetittere å utforske universet slik det framstår for det blotte øyet fra de mørkeste og beste observasjonsstedene i verden.

Dette 360-graders panoramaet dekker hele himmelsfæren og avdekker det kosmiske landskapet som omgir vår lille blå planet. Det er det første av tre ekstremt høyoppløste bilder fra prosjektet GigaGalaxy Zoom project, igangsatt av ESO i forbindelse med Det internasjonale astronomiåret 2009. Nettsiden til GigaGalaxy Zoom har interaktive funksjoner som lar brukerne reise inn i Melkeveiens stjernemylder. Med dette verktøyet kan man lære mer om alle de forskjellige og interessante objektene i panoramaet – slik som de fargesprakende tåkene og eksploderende stjernene – bare ved å klikke på dem. På denne måten forsøker prosjektet å knytte sammen den himmelen vi alle kan se med det dype, "skjulte" kosmos som astronomene studerer til daglig. Den fantastiske bildekvaliteten skyldes først og fremst den praktfulle nattehimmelen over ESOs observatorier i Chile. Disse er for øvrig de mest produktive astronomiske observatorier i verden.

Planet til Melkeveigalaksen vår, som vi ser fra kanten fra vårt perspektiv på Jorda, danner et lysende bånd tvers over bildet. Projeksjonen som er brukt i GigaGalaxy Zoom plasserer seeren midt foran galaksen vår. Det galaktiske plan strekker seg horisontalt gjennom bildet, nesten som om vi kunne se Melkeveien utenfra. Fra dette utkikkspunktet kommer hoveddelene i galaksen vår tydelig fram, deriblant galakseskiven med sine mørke og lysende tåker, utbulningen i sentrum og satellittgalaksene.

Det omhyggelige arbeidet med å lage dette bildet var et samarbeid mellom ESO, den anerkjente franske forfatter og astrofotograf Serge Brunier og hans landsmann Frédéric Tapissier. Brunier brukte flere uker i perioden fra august 2008 til februar 2009 på å fotografere himmelen, hovedsakelig fra ESOs observatorier ved La Silla og Paranal i Chile. For å få med hele Melkeveien reiste Brunier også til La Palma, en av Kanariøyene, for å avbilde den nordlige nattehimmelen [1]. Så snart råbildene var i boks, kunne Tapissier og eksperter fra ESO starte bildebehandlingen for å gjenskape nattehimmelen slik den framstår for våre øyne [2]. Sluttresultatet som nå er tilgjengelig på nettsiden til GigaGalaxy Zoom, er sammensatt av nesten 300 separate himmelutsnitt, som i sin tur er avbildet fire ganger av Brunier. Totalt er nesten 1200 fotografier brukt for å produsere dette panoramaet som dekker hele nattehimmelen.

"Jeg ønsket å vise en himmel alle kan forholde seg til – med stjernebilder vi alle har hørt navnet på og som har gitt opphav til myter i alle Homo sapiens' sivilisasjoner," sier Brunier. "Bildet ble derfor laget slik vi opplever virkeligheten. Det ble tatt med et vanlig digitalkamera under krystallklare stjernehimler i Chiles Atacamaørken og på La Palma."

Siden fotograferingen strakte seg over mange måneder, dukket objekter fra solsystemet vårt opp og bevegde seg over stjernebakgrunnen. De mest lyssterke var planetene Venus og Jupiter. En smaragdgrønn komet sveipte også forbi, skjønt å få øye på den blant de flere titalls millioner stjerner er en vanskelig (men givende) oppgave.

Skaperne av GigaGalaxy Zoom-prosjektet håper at denne kjempeinnsatsen med å få fram nattehimmelen slik den ser ut under de aller beste observasjonsforhold, vil skape ærefrykt for det vakre og umåtelig store univers vi alle er en del av.

"Visjonen til Astronomiåret 2009 er å hjelpe mennesker å gjenoppdage deres plass i universet gjennom observasjoner av himmelen over oss. Dette er akkurat hva GigaGalaxy Zoom-prosjektet dreier seg om," sier prosjektkoordinator Henri Boffin.

Det andre GigaGalaxy Zoom-bildet offentliggjøres neste uke, nærmere bestemt 21. september 2009.

Fotnoter

[1] Brunier brukte et Nikon D3 digitalkamera. Himmelens tilsynelatende omdreining, som skyldes at Jorda roterer, ble korrigert for ved hjelp av en liten og presis ekvatorialmontering. Denne roterer motsatt vei av jorda, én runde på 24 timer. Hver enkelteksponering varte i 6 minutter, noe som betyr at det ferdige bildet inneholder bilder med en samlet eksponeringstid på mer enn 120 timer.

[2] Bildebehandlingen ble utført med programmet Autopano Pro Giga. Det ble lagt vekt på å framstille fargene og "teksturen" i Melkeveien korrekt. Frédéric Tapissier trengte mer enn 340 timer med sin kraftige PC på å gjøre bildet ferdig.

Mer informasjon

ESO deltar i flere unike formidlingsaktiviteter i forbindelse med Astronomiåret 2009. ESO er vertskap for Astronomiårets sekretariat på vegne av Den internasjonale astronomiske union, som koordinerer jubileumsåret på globalt plan. ESO er en av Astronomiårets organisasjonspartnere og bidro også til resolusjonen som Italia overbrakte FN. Denne ledet som kjent til at FNs 62. generalforsamling proklamerte 2009 som det internasjonale astronomiåret. I tillegg å organisere aktiviteter både på lokalt og internasjonalt nivå, leder ESO tre av de tolv globale hjørnesteinsprosjektene.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Serge Brunier er en fransk journalist, fotograf og skribent som har spesialisert seg på å popularisere astronomi. Han bidrar jevnlig til magasinet Science & Vie og radiostasjonen France Info. Han har skrevet en rekke populærvitenskapelige astronomibøker som er oversatt til mer enn ti språk, og er en prisbelønt fotograf som har knipset blinkskudd av solformørkelser fra de mest fantastiske steder. En livslang søken etter de beste observasjonsforholdene på jord ledet ham til Chile.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Serge Brunier
Paris, France
Tlf.: +33 (0)6 80 05 41 81
E-post: serge.brunier@wanadoo.fr

Henri Boffin
ESO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6222
E-post: hboffin@eso.org

Olivier Hainaut
ESO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6752
E-post: ohainaut@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso0932 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso0932no
Legacy ID:PR 32/09

Bilder

The Milky Way panorama
The Milky Way panorama
kun på engelsk
Astrophotographer Serge Brunier
Astrophotographer Serge Brunier
kun på engelsk

Videoer

Voyage in the Milky Way
Voyage in the Milky Way
kun på engelsk

Se også