ALMA

På leting etter vårt kosmiske opphav

Artist impression of the Atacama large Millimetre ArrayPå Chajnantor-høysletten i de chilenske Andesfjellene er ESO og sine internasjonale samarbeidspartnere i ferd med å bygge ALMA, et toppmoderne teleskop som skal studere lyset fra noen av universets kaldeste objekter. Dette lyset har bølgelengder på rundt en millimeter, mellom infrarødt lys og radiobølger, og kalles derfor millimeter- og submillimeter-stråling. ALMA er nåtidens største bakkebaserte astronomiprosjekt.

Hva er submillimeterastronomi?

Lys med disse bølgelengdene kommer fra enorme, kalde skyer i det interstellare rom, der temperaturen kun er noen få titalls grader over det absolutte nullpunkt, og fra noen av de tidligste og fjerneste galaksene i universet. Astronomene bruker lyset for å studere den kjemiske sammensetningen og de fysiske forholdene i de såkalte molekylskyene, hvor nye stjerner fødes ut av gass og kosmisk støv. I synlig lys er disse områdene ofte mørke og skjult av støv, men de skinner sterkt på millimeter- og submillimeter-bølgelengder.

Hvorfor bygge ALMA i Andesfjellene?

Millimeter- og submillimeter-astronomi åpner et vindu mot det gåtefulle kalde univers, men størstedelen av signalene fra rommet absorberes av vanndamp i Jordas atmosfære. Teleskoper for denne type observasjoner må plasseres på høytliggende og tørre steder, slik som Chajnantor-sletten 5000 moh. Dette er et av de høyestliggende astronomiske observatorier i verden.

Artist impression of the Atacama large Millimetre ArrayOmrådet hvor ALMA bygges, ligger ca. 50 km øst for San Pedro de Atacama i det nordlige Chile og er et av de tørreste steder på jord. Her har astronomene uovertrufne observasjonsforhold, men det er en stor utfordring å drive observatoriet under de meget vanskelige forholdene; Chajnantor ligger over 750 meter høyere enn Mauna Kea-observatoriet på Hawaii og 2400 meter høyere enn VLT på Paranal-fjellet.

ALMA er et teleskop med revolusjonerende design. I første omgang vil det bestå av 66 antenner og observere på bølgelengder fra 0,3 til 9,6 mm. Hovednettverket utgjøres av femti 12-meters-antenner som er koblet sammen og fungerer som ett stort teleskop – et såkalt interferometer. Dette utfylles av et ekstra, mer kompakt system med fire 12-meters-antenner og tolv 7-meters-antenner. Antennene kan konfigureres på mange måter; avstanden mellom dem kan varieres fra 150 meter til 16 kilometer, noe som gir ALMA en kraftig og variabel zoom. Teleskopet vil kunne kartlegge universet på millimeter- og submillimeter-bølgelengder med enestående følsomhet og oppløsning. AMLAs syn vil være opptil ti ganger skarpere enn Romteleskopet Hubble og vil supplere bildene fra VLT-interferometeret.

ALMA er det kraftigste teleskopet for observasjoner av det kalde univers – molekylær gass og støv, i tillegg til strålingslevningene fra Big Bang. ALMA skal studere byggesteinene til stjerner, planetsystemer, galakser og livet selv. Vi vil få detaljerte bilder av stjerner og planeter som fødes i gasskyer i vårt solsystems nabolag, og avbilde fjerne galakser slik de så ut for rundt ti milliarder år siden. Alt dette vil sette astronomene bedre i stand til å svare på noen av våre mest grunnleggende spørsmål vedrørende vår kosmiske opprinnelse.

ALMA vil stå ferdig i 2013, men de første vitenskapelige observasjonene med et mindre antall antenner vil starte allerede i 2011.

For mer informasjon, vennligst besøk ALMA-hjemmesiden eller ESOs ALMA-prosjektside.

Flere bilder og videoer finnes i ESOs multimediearkiv.

The ALMA Planetarium Show

Planetariumsshowet "In search of our Cosmic Origins" handler om ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. Les mer på http://www.cosmicorigins.org

ALMA-trailer