Kids

eso1340no — Pressemelding

Unge stjerner koker i Reketåken

18 September 2013

De vakre gasskyene på dette nye bildet er en gigantisk stjernefødestue som har fått kallenavnet Reketåken. Bildet kommer fra kartleggingsteleskopet VST ved ESOs Paranal-observatorium i Chile og er trolig det skarpeste som noensinne er tatt av dette objektet. Blant stjernetåkens lysende gasskyer sees en rekke klynger med varme og nyfødte stjerner.

Reketåken ligger rundt 6000 lysår fra Jorda, i stjernebildet Skorpionen, og er et enormt område bestående av gass og klumper av mørkt støv. I astronomenes kataloger går den under betegnelsen IC 4628. Disse gasskyene er såkalte stjernedannende områder hvor lyssterke, varme stjerner fødes. I synlig lys framstår stjernene blåhvite, men de sender ut intens stråling også i andre deler av spekteret, ikke minst på ultrafiolett bølgelengder [1].

Det er det ultrafiolette lyset fra stjernene som får gasskyene til å gløde. Strålingen slår elektronene vekk fra hydrogenatomene, og når de etterpå går sammen igjen (rekombinerer) frigir atomene energi i form av lys. Hvert grunnstoff sender ut stråling på helt bestemte bølgelengder eller farger, og for hydrogen er det rødt som dominerer. IC 4628 er et eksempel på det astronomene kaller et HII-område [2].

Reketåken måler omtrent 250 lysår på langs og dekker et himmelareal på størrelse med fire fullmåner. Til tross for den kolossale størrelsen har den ofte blitt oversett av himmelobservatører. Grunnen er at stjernetåken er forholdsvis lyssvak og at mesteparten av lyset sendes ut på bølgelengder som det menneskelige øye ikke kan oppfatte. Tåken er for øvrig også kjent som Gum 56, oppkalt etter den australske astronomen Colin Gum, som i 1955 publiserte en katalog over HII-områder. 

I løpet av de siste millioner år har denne himmelregionen dannet mange stjerner, både hver for seg og i hoper. Stjerner fra hopen Collinder 316 er spredt over store deler av dette bildet, og hopen inngår faktisk i en enda større ansamling av svært varme og lyssterke stjerner. Man kan dessuten se en rekke mørke strukturer eller uthulninger, der interstellar materie er blåst vekk av kraftige vinder fra nærliggende stjerner.

Bildet er tatt med VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile. VST er verdens største teleskop designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. Det er et toppmoderne teleskop bygd rundt OmegaCAM, et kamera med 32 CCD-bildebrikker som til sammen tar bilder med en oppløsning på 268 megapiksler. Dette nye portrettet er satt sammen av to slike enkeltbilder og har en bredde på 24 000 piksler. Det er faktisk et av de største bilder ESO har publisert til nå.

Observasjonene stammer fra en detaljert himmelkartlegging med VST kalt VPHAS+. Den skal avbilde store deler av Melkeveien og lete etter nye objekter som for eksempel unge stjerner og planetariske tåker. Kartleggingen kommer også å produsere de beste bilder som noensinne er tatt av store stjernedannelsesområder, slik det som er avbildet her.

Fargene i de svært skarpe og detaljerte VST-observasjonene ble ytterligere forbedret ved å inkludere bilder av høy kvalitet tatt gjennom andre filtre av Martin Pugh, en meget dyktig amatørastronom som observerer nattehimmelen fra Australia ved hjelp av to teleskoper med lysåpning på henholdsvis 32 cm og 13 cm [3].

Denne nyhetssaken markerer en milepæl, nemlig den tusende pressemeldingen fra ESO. Den første kom i slutten av 1985 og omhandlet Halleys komet. Alle pressemeldinger er tilgjengelige på nett (fra juli 2009 også på norsk).

Fotnoter

[1] Dette er samme type stråling som gjør huden vår solbrent når vi soler oss lenge uten å bruke solkrem. Jordas atmosfære hindrer imidlertid mesteparten av denne strålingen fra å nå ned til overflaten. Det er bare de lengste bølgelengdene (mellom ca. 300 og 400 nanometer) som trenger gjennom atmosfæren og gjør oss brune og eventuelt brente. En del av den ultrafiolette strålingen som sendes ut av svært varme stjerner i HII-områder, har mye kortere bølgelengder (mindre enn 91,2 nanometer) og desto mer energi, hvilket gjør den i stand til å ionisere hydrogen.

[2] Astronomer bruker betegnelsen HII (uttales "h-to") om ionisert hydrogen og HI ("h-én") om nøytralt, atomært hydrogen. Et hydrogenatom består av et elektron (–) bundet til et proton (+). I en ionisert gass er atomene delt opp i frie elektroner og positive ioner. I tilfellet med hydrogen er de positive ionene rett og slett enkeltprotoner.

[3] Se Pughs hjemmeside for mer informasjon om observasjonene.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1340 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1340no
Navn:IC 4628
Type:• Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Høyoppløst bilde av Reketåken tatt med ESOs VST
Høyoppløst bilde av Reketåken tatt med ESOs VST
Vidvinkelbilde av Reketåken tatt med ESOs VST
Vidvinkelbilde av Reketåken tatt med ESOs VST
Utsnitt av VSTs bilde av Reketåken
Utsnitt av VSTs bilde av Reketåken
Posisjonen til Reketåken (IC 4628) i stjernebildet Skorpionen
Posisjonen til Reketåken (IC 4628) i stjernebildet Skorpionen

Videoer

Zoom inn på Reketåken
Zoom inn på Reketåken
Et nærmere blikk på VSTs bilde av Reketåken
Et nærmere blikk på VSTs bilde av Reketåken

Se også