eso1307no — Pressemelding

"En dråpe blekk på den lysende himmel"

Kosmisk gekko fanget av Wide Field Imager

13 February 2013

Et nytt bilde, fotografert med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser den lyssterke stjernehopen NGC 6520 og dens nabo, den underlige, gekkoformede mørke skyen Barnard 86. Dette kosmiske paret sees mot en bakgrunn av millioner av stjerner i den mest lyssterke delen av Melkeveien – en region så proppet med stjerner at det knapt finnes et mørkt himmelområde noe sted på bildet.

Denne delen av stjernebildet Skytten er blant de mest stjernebestrødde områder på hele himmelen. På engelsk kalles den Large Sagittarius Star Cloud. Det enorme antall stjerner som lyser opp regionen, framhever tydelig mørke skyer som Barnard 86. Objektet sees i midten av dette nye bildet fra Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile.

Denne lille mørke stjernetåken er en såkalt Bok-globul [1]. Den ble beskrevet som en "dråpe blekk på den lysende himmel" av oppdageren Edward Emerson Barnard [2], en amerikansk astronom som oppdaget og fotograferte en rekke kometer, mørke tåker samt en av Jupiters måner, og dessuten bidro på mange andre områder av astronomien. Barnard var en usedvanlig dyktig observatør og en ivrig astrofotograf. Han var den første til å bruke lange eksponeringer for å undersøke mørke stjernetåker.

I et lite teleskop ser Barnard 86 ut som en flekk uten stjerner eller et vindu mot et fjernere og "klarere" himmelområde. Objektet ligger imidlertid foran det rike stjernefeltet – en kald, mørk og tett sky av små støvkorn, som blokkerer for stjernelyset bakfra og får området til å virke ugjennomskinnelig. Barnard 86 antas å ha blitt dannet fra restene av en molekylsky som trakk seg sammen og skapte den nærliggende stjernehopen NGC 6520, som på bildet sees like til venstre for den mørke tåken.

NGC 6520 er en åpen stjernehop med mange varme, lyssterke blå-hvite stjerner. Fargen og lysstyrken er et tydelig tegn på stjernenes unge alder. Åpne hoper inneholder vanligvis noen tusen stjerner, som alle ble dannet samtidig og derfor er like gamle. Slike hoper eksisterer forholdsvis kort tid, det vil si noen hundre millioner år, før stjernene driver vekk fra hverandre.

Det utrolige antall bakgrunnsstjerner i dette himmelområdet forstyrrer observasjoner av stjernehopen og gjør det vanskelig å lære mer om den. Astronomene tror NGC 6520s alder er omkring 150 millioner år. Både stjernehopen og dens støvete, mørke nabo antas å ligge rundt 6000 lysår unna Sola.

Stjernene som på bildet ser ut til å befinne seg inni Barnard 86, ligger i virkeligheten foran den, mellom oss og den mørke skyen. Man vet ikke med sikkerhet om nye stjerner er i ferd med å fødes inni Barnard 86, slik tilfelle er for mange andre mørke tåker, deriblant den berømte Hestehodetåken (eso0202), det særegne objektet Lupus 3 (eso1303) og i mindre grad Pipetåken (eso1233), en av Barnards andre oppdagelser. I mørke tåker blokkerer de støvete omgivelsene uansett lyset fra de yngste stjernene, slik at de bare kan observeres i infrarødt lys eller lys med enda lengre bølgelengder.

Fotnoter

[1] Bok-globuler ble først observert i 1940-årene av astronomen Bart Bok og er meget kalde, mørke skyer av gass og støv. Inni mange av dem fødes nye stjerner. Bok-globuler inneholder mye komisk støv, som sprer og absorberer lyset fra bakenforliggende kilder. De er derfor nesten helt ugjennomtrengelige for synlig lys.

[2] Sitatet er hentet fra en forskningsartikkel fra 1913 med tittelen "Dark Regions in the Sky Suggesting an Obscuration of Light" (tilgjengelig her) av E. E. Barnard ved Yerkes-observatoriet.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1307 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1307no
Navn:Barnard 86, NGC 6520
Type:• Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
• Milky Way : Nebula : Appearance : Dark : Bok Globule
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Den lyssterke stjernehopen NGC 6520 og den snodig formede mørke skyen Barnard 86
Den lyssterke stjernehopen NGC 6520 og den snodig formede mørke skyen Barnard 86
Stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86 i stjernebildet Skytten
Stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86 i stjernebildet Skytten
Vidvinkelbilde av stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86
Vidvinkelbilde av stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86

Videoer

Zoom inn på stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86
Zoom inn på stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86
Panorering over stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86
Panorering over stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86
Sammenligning infrarødt/synlig lys: stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86
Sammenligning infrarødt/synlig lys: stjernehopen NGC 6520 og den mørke skyen Barnard 86

Se også