eso1251no — Pressemelding

24-armet kjempe klar til å studere galaksenes tidlige liv

KMOS-instrumentet installert på ESOs Very Large Telescope

12 December 2012

Et kraftig, nytt instrument kalt KMOS har nylig gjennomgått vellykkede tester på ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile. KMOS er unikt fordi det kan observere og undersøke strukturen til hele 24 himmelobjekter samtidig i infrarødt lys. Instrumentet vil, mye raskere enn det som hittil har vært mulig, gjøre målinger som er avgjørende for å forstå hvordan galaksene vokste fram og utviklet seg i det tidlige univers. KMOS er konstruert av et konsortium av universiteter og institutter i Storbritannia og Tyskland i samarbeid med ESO.

KMOS er en forkortelse for K-band Multi-Object Spectrograph, en spektrograf påmontert teleskop nr. 1 av de fire som utgjør Very Large Telescope (VLT) ved ESOs Paranal-observatorium. En viktig milepæl for prosjektet ble nylig nådd da instrumentet fanget sitt første lys. Etter måneder med grundige forberedelser ble det 2,5 tonn tunge instrumentet i august sendt fra Europa til Chile, og deretter satt sammen igjen, testet og installert på teleskopet. Bak det vellykkede resultatet ligger mange år med planlegging og bygging, utført av team i Storbritannia, Tyskland og ved ESO. KMOS er det andre instrumentet i den andre generasjon av instrumenter som installeres på VLT (det første var X-shooter, se eso0920).

"KMOS er et spennende og verdifullt tilskudd til ESO og VLTs instrumentpark. Denne innledende suksessen er en hyllest til det harde arbeidet alle ingeniørene og forskerne har lagt ned. Etter at de aller siste tester er unnagjort, kan teamet se fram mot mange vitenskapelige oppdagelser med KMOS," sier Ray Sharples (Universitetet i Durham i Storbritannia), en av lederne av KMOS-prosjektet.

For å studere galaksenes barne- og ungdomsår trenger astronomer tre ting: å observere i infrarødt lys [1], å observere mange galakser på en gang, samt å kartlegge hvordan egenskapene varierer fra sted til sted i alle disse objektene [2]. KMOS kan gjøre alt dette – samtidig. Fram til nå har astronomer kunnet enten observere mange objekter samtidig eller kartlegge ett enkelt objekt i detalj. En detaljert kartlegging av et stort antall objekter kunne derfor ta flere år å gjennomføre. Med KMOS, som altså undersøker egenskapene til mange objekter på en gang, kan slike himmelkartlegginger imidlertid utføres i løpet av noen måneder.

KMOS har robotarmer som kan posisjoneres uavhengig av hverandre, slik at man kan fange lyset fra 24 fjerne galakser eller andre objekter samtidig. Hver arm legger et rutenett på 14 ganger 14 piksler over objektet. Hver av disse 196 pikslene samler lys fra forskjellige deler av galaksen og splitter det opp i like mange lysspektre (som inneholder de ulike fargene lyset består av). Disse svake signalene registreres så av meget følsomme infrarøde detektorer. Dette uvanlig kompliserte instrumentet har mer enn tusen optiske flater, som hver og en måtte lages og monteres med svært høy nøyaktighet [3].

"Jeg husker hvor skeptisk jeg var til KMOS' kompleksitet da vi startet prosjektet for åtte år siden. Men i dag er vi i gang, og instrumentet fungerer perfekt," forteller Jeff Pirard, som har ansvaret for instrumentet ved ESO. "Det har vært en stor fornøyelse å samarbeide med de hyggelige og profesjonelle folkene i KMOS-teamet."

KMOS er designet og bygget av et konsortium av institutter i samarbeid med ESO. Disse er Centre for Advanced Instrumentation, Department of Physics, Durham University, Storbritannia; Universitätssternwarte München, Tyskland; UK Astronomy Technology Centre tilhørende Science and Technology Facilities Council, Royal Observatory, Edinburgh, Storbritannia; Max-Planck-Institut für Extraterrestrische Physik, Garching, Tyskland; Sub-Department of Astrophysics, University of Oxford, Oxford, Storbritannia.

"De nye mulighetene som KMOS gir for studier av fjerne galakser, er virkelig spennende. Det å kunne observere 24 galakser samtidig gjør at vi kan lage galaksekataloger med et omfang og en kvalitet det ikke finnes maken til i dag. Samarbeidet mellom alle instituttene og ESO kunne ikke ha vært bedre, og jeg er veldig takknemlig overfor alle som bidro til byggingen av KMOS," avslutter Ralf Bender (Universitätssternwarte München, Tyskland), som også var en av lederne av KMOS-prosjektet.

Fotnoter

[1] Universets utvidelse gjør at lyset fra fjerne objekter forskyves mot lengre bølgelengder. Det innebærer at mye av lyset fra de fjerne galaksene man her er interessert i, er flyttet fra den synlige delen av det elektromagnetiske spektrum til de mer langbølgede, infrarøde bølgelengdene. Infrarøde instrumenter er derfor helt avgjørende for å studere galaksenes utvikling.

[2] Med denne teknikken, på engelsk kalt "integral-field spectroscopy" (integrert felt-spektroskopi), kan astronomene undersøke ulike deler av en galakse samtidig for å finne ut hvordan den roterer og beregne dens masse. I tillegg kan man bestemme den kjemiske sammensetningen og andre fysiske egenskaper forskjellige steder i objektet.

[3] Flesteparten av de komplekse mekanismene i KMOS må fungere i –140 grader Celsius for å unngå at varmestrålingen fra selve instrumentet påvirker de infrarøde himmelobservasjonene. Det innebærer opplagt store tekniske utfordringer.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Ray Sharples
University of Durham
Durham, UK
Tlf.: +44 191 334 3719
E-post: r.m.sharples@durham.ac.uk

Ralf Bender
Universitäts-Sternwarte München and Max-Planck-Institut für Extraterrestrische Physik
Munich, Germany
Tlf.: +49 89 2180 5999
E-post: bender@usm.lmu.de

Suzanne Ramsay
ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6665
E-post: sramsay@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT & Survey Telescopes Press Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1251 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1251no
Type:• X - Paranal

Bilder

KMOS på Very Large Telescope gjør sin første observasjon
KMOS på Very Large Telescope gjør sin første observasjon
KMOS på Very Large Telescope gjør sin første observasjon
KMOS på Very Large Telescope gjør sin første observasjon
KMOS-teamet under de første testene
KMOS-teamet under de første testene

Se også