eso1145no — Pressemelding

Carinatåkens kalde skyer

APEX gir oss et nytt syn på stjernedannelsen i Carinatåken

16 November 2011

Observasjoner gjort med APEX-teleskopet på submillimeterbølgelengder avslører de kalde, støvete skyene som stjerner dannes fra i Carinatåken. Området preges av voldsom stjernedannelse, og noen av vår galakses mest massive stjerner holder til nettopp her. Carinatåken er et perfekt mål for å studere vekselvirkningene mellom slike unge stjerner og molekylskyene de stammer fra.

Himmelområdet ble fotografert på submillimeterbølgelengder ved hjelp av LABOCA-kameraet på APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder Experiment) på Chajnantor-platået i de chilenske Andesfjellene. Astronomteamet bak studien ble ledet av Thomas Preibisch (Universitäts–Sternwarte München, Ludwig-Maximilians-Universität, Tyskland), i samarbeid med Karl Menten og Frederic Schuller (Max-Planck-Institut für Radioastronomie, Bonn, Tyskland). Det meste av det svake lyset på disse bølgelengdene er varmestråling fra kosmiske støvkorn. Bildet avdekker derfor skyer av støv og molekylær gass – hovedsakelig hydrogen – som stjerner kan dannes fra. Med en temperatur på –250 grader Celsius er støvkornene svært kalde, og den svake strålingen de sender ut kan bare sees på submillimeterbølgelengder, som er mye lengre enn bølgelengdene til synlig lys. Submillimeterlys er derfor nøkkelen til å undersøke hvordan stjerner fødes og hvordan de vekselvirker med skyene de ble dannet fra.

Observasjonene med LABOCA/APEX gjengis her med oransje farger og er kombinert med et bilde tatt i synlig lys med Curtis-Schmidt-teleskopet ved det interamerikanske Cerro Tololo-observatoriet. Resultatet er et dramatisk vidvinkelbilde som viser Carinatåkens omfattende stjernedannelsesområder. Stjernetåken inneholder stjerner med en samlet masse tilsvarende over 25 000 soler, mens massen til gass- og støvskyene svarer til omkring 140 000 soler.

Dog er det bare en liten andel av gassen i Carinatåken som er samlet i skyer som er tette nok til å trekke seg sammen og danne nye stjerner i den nærmeste framtid (i astronomisk målestokk vil dette si de neste millioner år). I et lengre tidsperspektiv kan de massive stjernene som allerede finnes i regionen, påvirke de omliggende gasskyene slik at tempoet i stjernedannelsen økes ytterligere.

Stjerner med høy masse lever bare noen få millioner år (veldig kort sammenlignet med Solas forventede levetid på 10 milliarder år), men de har likevel stor innvirkning på omgivelsene sine. I sine barneår sender disse stjernene ut sterke partikkelvinder og kraftig stråling som former gasskyene rundt dem, og enkelte gasskyer vil presses sammen så mye at prosessen med stjernedannelse innledes. I sluttfasen av livene sine er stjernene svært ustabile og kaster ofte store mengder materie vekk fra overflaten før de til slutt takker for seg i form av voldsomme supernovaeksplosjoner.

Et godt eksempel på slike voldsomme stjerner er Eta Carinae, den lyssterke gulaktige stjernen man kan se like ovenfor og til venstre for midten av bildet. Den har over 100 ganger mer masse enn Sola og er blant de mest lyssterke stjerner vi kjenner til. Innen en million år eller der omkring vil Eta Carinae eksplodere som supernova, etterfulgt av andre supernovaer fra andre massive stjerner i regionen.

Disse voldsomme eksplosjonene river i filler skyene av molekylær gass som befinner seg i nærområdet. Men etter at sjokkbølgene har forplantet seg omtrent ti lysår eller mer vekk fra eksplosjonsstedet, er de blitt svakere. Da kan de i stedet presse sammen skyene og sette i gang stjernedannelse. Supernovaene kan også produsere kortlivede radioaktive atomer som så inngår i dannelsen av nye stjernegenerasjoner. Det finner bevis på at lignende radioaktive atomer var del av den skyen som kollapset og skapte Sola og planetene, så Carinatåken kan kanskje gi oss større innsikt i dannelsen av vårt eget solsystem.

Carinatåken ligger om lag 7500 lysår unna, i stjernebildet Kjølen (Carina på latin). Den er blant himmelens mest lyssterke tåker grunnet de mange massive stjernene som finnes der. Tåken måler ca. 150 lysår på langs og er mange ganger større enn den mer kjente Oriontåken. Fordi den er mange ganger lenger unna enn Oriontåken, er den tilsynelatende himmelutstrekningen likevel omtrent den samme. Det gjør Carinatåken til en av de største stjernetåkene på nattehimmelen vår.

Det 12 meter store APEX-teleskopet er et foregangsprosjekt for ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array), et revolusjonerende nytt teleskopsystem som ESO og sine internasjonale samarbeidspartnere for tiden bygger og driver på Chajnantor-platået. APEX er basert på en prototypantenne laget for ALMA-prosjektet, som når det står ferdig vil bestå av 54 stykk 12-metersantenner og 12 stykk 7-metersantenner. ALMA vil ha mye større vinkeloppløsning enn APEX, men synsfeltet vil samtidig være mye mindre. De to teleskopene utfyller hverandre: For eksempel vil APEX observere store himmelområder og finne mange himmelobjekter som ALMA så kan undersøke i detalj.

APEX er et samarbeidsprosjekt mellom Max Planck Institut für Radioastronomie (MPIfR), Onsala Space Observatory (OSO) og ESO. ESO er ansvarlig for driften.

ALMA er et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia, i samarbeid med Chile. Byggingen og driften av ALMA ledes i Europa av ESO, i Nord-Amerika av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), og i Øst-Asia av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ). Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppdragstildeling og drift av ALMA.

Mer informasjon

LABOCA-observasjonene er beskrevet i forskningsartikkelen "A deep wide-field sub-mm survey of the Carina Nebula complex" av Preibisch et al., A&A, 525, A92 (2011): http://adsabs.harvard.edu/abs/2011A%26A...525A..92P

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Thomas Preibisch
Universitäts-Sternwarte München, Ludwig-Maximilians-Universität
Munich, Germany
Tlf.: +49 89 2180 6016
E-post: preibisch@usm.uni-muenchen.de

Douglas Pierce-Price
ESO ALMA/APEX Public Information Officer
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6759
E-post: dpiercep@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1145 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1145no
Navn:Carina Nebula, Eta Carinae, NGC 3372
Type:• X - Nebulae
Facility:Atacama Pathfinder Experiment
Science data:2011A&A...525A..92P

Bilder

The Cool Clouds of Carina
The Cool Clouds of Carina
kun på engelsk
Carinatåken i stjernebildet Kjølen
Carinatåken i stjernebildet Kjølen
Bilde av Carinatåken fra Digitized Sky Survey
Bilde av Carinatåken fra Digitized Sky Survey

Videoer

The Cool Clouds of Carina
The Cool Clouds of Carina
kun på engelsk

Se også