eso1136no — Pressemelding

Hva med et kosmisk speilegg til frokost?

ESOs Very Large Telescope fanget en sjelden godbit: Speileggtåken

28 September 2011

Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope for å studere en monsterstjerne som tilhører en av universets sjeldneste stjernetyper, nemlig de gule hyperkjempene. Det nye bildet er det beste som noensinne er tatt av en stjerne av denne typen og viser for første gang et gigantisk, støvete dobbeltskall som omgir hyperkjempen. Stjernen og dens skall minner om en eggeplomme med eggehvite rundt, derav kallenavnet Speileggtåken.

Monsterstjernen er for astronomene kjent som IRAS 17163-3907 [1] og har en diameter omtrent tusen ganger større enn vår egen sol. Den befinner seg om lag 13 000 lysår unna Jorda, og er dermed den nærmeste gule hyperkjempen vi kjenner til. Nye observasjoner viser at den skinner 500 000 ganger sterkere enn Sola [2].

"Det var kjent at dette objektet lyste sterkt på infrarøde bølgelengder, men overraskende nok hadde ingen identifisert det som en gul hyperkjempe," sier Eric Lagadec (European Southern Observatory), som ledet astronomteamet som står bak de nye bildene.

Observasjonene av stjernen og funnet av skallene rundt den ble gjort med det infrarøde VISIR-kameraet på Very Large Telescope (VLT). Bildene er de første som tydelig viser materialet rundt hyperkjempen. De avslører at stjernen omgis av to nesten kulerunde skall.

Hvis vi tenker oss Speileggtåken plassert i sentrum av vårt eget solsystem, ville Jorda ligget dypt inni selve stjernen og planeten Jupiter ville gått i bane like over stjerneoverflaten. Den mye større omliggende tåken ville slukt alle planetene og dvergplanetene og til og med enkelte av kometene som kretser langt bortenfor Neptuns bane. Radien til det ytterste skallet er 10 000 ganger større enn avstanden mellom Sola og Jorda.

Gule hyperkjemper er i en ekstremt aktiv fase i sin utvikling, der de gjennomgår en rekke eksplosive utbrudd – denne stjernen har i løpet av bare noen få hundre år slynget ut materie tilsvarende fire ganger Solas masse [3]. Det er dette materialet som har dannet det omfattende doble skallet som utgjør stjernetåken. Den inneholder gass og støv rikt på silikater.

All aktiviteten tyder på at stjernen sannsynligvis snart vil lide en eksplosiv død – den kommer til å bli en av de neste supernovaene i galaksen vår [4]. Supernovaeksplosjoner tilfører sårt tiltrengte grunnstoffer til det omliggende interstellare miljøet, og den tilhørende sjokkbølgen kan være den utløsende faktor for dannelsen av nye stjerner.

VISIR-instrumentet på VLT tok dette delikate bildet av Speileggtåken gjennom tre midt-infrarøde filtre som her er gjengitt med blå, grønne og røde fargetoner [5].

Fotnoter

[1] Navnet indikerer at objektet først ble oppdaget i infrarødt lys av IRAS-satellitten i 1983, og sifrene angir stjernens posisjon på himmelen, i stjernebildet Skorpionen nær hjertet av Melkeveien.

[2] IRAS 17163-3907 er blant de 30 sterkeste stjernene på himmelen når en observerer i infrarødt lys, nærmere bestemt 12 mikrometers bølgelengde, slik IRAS-satellitten gjorde ved oppdagelsen. Stjernen ble lenge oversett fordi den skinner temmelig svakt i synlig lys.

[3] Stjernens totale masse er anslått til omkring tjue ganger Solas.

[4] Stjerner med ti solmasser eller mer utvikler seg til røde superkjemper når hydrogenet er brukt opp. Denne fasen tar slutt når stjernen har brent opp alt heliumet. Etter dette tilbringer enkelte massive stjerner noen få millioner år som gule hyperkjemper (forholdsvis kort sammenliknet med en stjernes totale livsløp), før de raskt utvikler seg til en annen sjelden stjernetype kalt lyssterke blå variable ("luminous blue variable" på engelsk). Disse meget varme og lyssterke stjernene varierer hele tiden i lysstyrke og mister materiale grunnet sterke stjernevinder. Men dette er ikke nødvendigvis siste stadium, da den etterpå kan utvikle seg videre til en annen ustabil stjernetype, såkalte Wolf-Rayet-stjerner. Stjernens død kommer i form av en voldsom supernovaeksplosjon.

[5] De tre midt-infrarøde filtrene som ble anvendt i observasjonene, slapp gjennom stråling med bølgelengder rundt 8590 nm (gjengitt med blå farger), 11 850 nm (gjengitt med grønne farger) og 12 810 nm (gjengitt med røde farger).

Mer informasjon

Studien presenteres i en kommende forskningsartikkel i journalen Astronomy & Astrophysics: "A double detached shell around a post-Red Supergiant: IRAS 17163-3907, the Fried Egg nebula" av E. Lagadec et al.

Forskerteamet består av E. Lagadec (ESO, Garching, Tyskland), A.A. Zijlstra (Jodrell Bank Center For Astrophysics, Manchester, Storbritannia), R.D. Oudmaijer (University of Leeds, Storbritannia), T. Verhoelst (Instituut voor Sterrenkunde, Leuven, Belgia), N.L.J. Cox (Instituut voor Sterrenkunde), R. Szczerba (N. Copernicus Astronomical Center, Torun, Polen), D. Mékarnia (Observatoire de la Côte d’Azur, Nice, Frankrike) og H. van Winckel (Instituut voor Sterrenkunde).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Dr Eric Lagadec
Astronomer, ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6932
E-post: elagadec@eso.org

Richard Hook
Public Information Officer, ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1136 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1136no
Navn:Fried Egg Nebula, IRAS 17163-3907
Type:• Milky Way : Star : Type : Exotic
• Milky Way : Nebula
Facility:Very Large Telescope
Science data:2011A&A...534L..10L

Bilder

The Fried Egg Nebula
The Fried Egg Nebula
kun på engelsk
The Fried Egg Nebula in the constellation of Scorpius
The Fried Egg Nebula in the constellation of Scorpius
kun på engelsk
Wide-field image of the sky around the Fried Egg nebula
Wide-field image of the sky around the Fried Egg nebula
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on The Fried Egg Nebula
Zooming in on The Fried Egg Nebula
kun på engelsk

Se også