eso1048no — Pressemelding

En sverm av gamle stjerner

8 December 2010

Vi kjenner til rundt 150 kulehoper – rikholdige ansamlinger av gamle stjerner – i bane rundt vår egen Melkeveigalakse. Dette skarpe, nye bildet av Messier 107, tatt med Wide Field Imager-instrumentet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser strukturen til en slik kulehop i høy oppløsning. Studier av disse stjernesvermene har fortalt oss mye om historien til galaksen vår og hvordan stjerner utvikler seg.

Kulehopen Messier 107, også kjent som NGC 6171, er en kompakt og gammel stjernefamilie om lag 21 000 lysår fra Jorda. Messier 107 likner en travel metropol: Titusenvis av stjerner i kulehoper som denne er pakket sammen innenfor et område med en diameter som bare er rundt tjue ganger større enn avstanden mellom vår egen sol og dens nærmeste stjernenabo, Alfa Centauri. En betydelig andel av stjernene har allerede utviklet seg til røde kjemper, et av de siste stadiene i en stjernes liv. Disse skinner med en gulaktig farge på dette bildet.

Kulehoper er blant de eldste objektene i universet. Ettersom alle stjernene i en kulehop ble dannet omtrent samtidig fra den samme skyen med interstellar materie – typisk mer enn 10 milliarder år siden – vet vi at de har liten masse. Stjerner med liten masse brenner nemlig sitt hydrogenlager mye saktere enn tungvekterne. Kulehopene ble til i de første stadiene i dannelsen av vertsgalaksene deres. Studier av disse objektene kan derfor gi viktig innsikt i utviklingen til galaksene og stjernene de består av.

Messier 107 har vært nøye undersøkt opp gjennom årene. Den var bl.a. et av de 160 stjernefeltene som ble utvalgt til Pre-FLAMES-kartleggingen – en forberedende himmelkartlegging utført mellom 1999 og 2002 med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium, der målet var å finne passende stjerner for mer inngående observasjoner med FLAMES-spektrografen [1] på Very Large Telescope. Med FLAMES kan astronomene studere opptil 130 objekter samtidig, noe som gjør den spesielt nyttig for spektroskopiske undersøkelser av tette stjerneområder som f.eks. kulehoper.

Messier 107 kan ikke sees med det blotte øye, men med en tilsynelatende magnitude på ca. åtte er den enkel å observere med en prismekikkert eller et lite teleskop. Diameteren måler omkring 13 bueminutter, noe som tilsvarer rundt 80 lysår i kulehopens avstand. Du finner Messier 107 i stjernebildet Slangebæreren, nord for Skorpionens klør. Om lag halvparten av Melkeveiens kjente kulehoper befinner seg faktisk i et av de tre stjernebildene Skytten, Skorpionen og Slangebæreren. Disse himmelområdene ligger i retning Melkeveiens sentrum, og siden kulehopene går i avlange baner rundt senteret, er det i denne retningen man statistisk sett vil finne flest slike objekter.

Messier 107 ble oppdaget av Pierre Méchain i april 1782 og ble lagt til listen med syv ekstra Messier-objekter som opprinnelig ikke var med i den endelige versjonen av Messier-katalogen, som ble publisert året før. Den 12. mai 1793 ble den oppdaget uavhengig av William Herschel, som dessuten kunne oppløse enkeltstjerner i hopen for første gang. Men det var ikke før i 1947 at denne kulehopen endelig fikk plass i Messiers katalog som M107 og med det ble den seneste stjernehop som er lagt til denne berømte listen.

Det nye bildet er satt sammen av eksponeringer tatt gjennom blå, grønne og nær-infrarøde filtre med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile.

Fotnoter

[1] FLAMES står for "Fibre Large Array Multi-Element Spectrograph"

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Tlf.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1048 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1048no
Type:• Solar System : Star : Grouping : Cluster : Globular
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

The globular star cluster Messier 107
The globular star cluster Messier 107
kun på engelsk
The globular star cluster Messier 107 in the constellation of Ophiuchus
The globular star cluster Messier 107 in the constellation of Ophiuchus
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on the globular star cluster Messier 107
Zooming in on the globular star cluster Messier 107
kun på engelsk

Se også