Gammaglimt

Et av de mest energirike fenomener i universet

ESO Observations

Gammaglimt (Gamma-Ray Burst eller GRB på engelsk) er utbrudd av høyenergetisk gammastråling som kan vare fra under et sekund til flere minutter – et øyeblikk på kosmisk tidsskala. De er kjent for å inntreffe i enorme avstander fra Jorda, gjerne nær grensen av det observerbare univers.

VLT har observert ettergløden til det fjerneste gammaglimt vi kjenner så langt. Rødforskyvningen er 8,2, noe som betyr at lyset fra denne uhyre fjerne kilden har brukt mer enn 13 000 millioner år på å nå fram til oss. Gammastrålingen ble sendt ut da universet var mindre enn 600 millioner år gammelt, altså knapt fem prosent av den nåværende alderen. I løpet av noen få sekunder sendte gammaglimtet ut 300 ganger mer energi enn vår egen sol kommer til å gjøre gjennom hele sitt 10 000 millioner år lange liv. Gammaglimt er derfor de mest kraftfulle eksplosjonene i universet. Se ESOs pressemelding eso0917.

Forskerne har lenge prøvd å finne ut hva som ligger bak disse eksplosjonene. Observasjoner viser at det finnes to hovedtyper gammaglimt – kortvarige (mindre enn noen få sekunder) og langvarige – og man mistenkte at de skyldtes to ulike kosmiske hendelser.

I 2003 spilte astronomer som brukte ESOs teleskoper, en sentral rolle da man knyttet langvarige gammaglimt til massive stjerners eksplosive død, også kjent som "hypernovaer". Ved å følge ettergløden til eksplosjonen gjennom en hel måned, viste de at dette lyset hadde egenskaper som lignet på lyset fra en supernova. En supernova er som kjent en massiv stjernes endelikt.  Se ESOs pressemelding eso0318.

I 2005 klarte teleskoper ved ESO å registrere ettergløden til et kortvarig gammaglimt på synlige bølgelengder. Kilden ble nøye overvåket de neste tre ukene, og utviklingen viste at de kortvarige gammaglimtene – i motsetning til de langvarige – ikke kunne stamme fra hypernovaer. Astronomene tror derimot de oppstår idet nøytronstjerner eller sorte hull kolliderer og smelter sammen. Se ESOs pressemelding eso0541.