eso1803nb — Pressemelding

Planetjegeren ExTrA ved La Silla ser sitt første lys

24. januar 2018

Et nytt nasjonalt anlegg ved ESOs La Silla-observatorium har gjort sine første vellykkede observasjoner. ExTrA-teleskopene vil lete etter og studere planeter på størrelse med Jorden som går i bane rundt nærliggende røde dvergstjerner. ExTrAs design gir en svært forbedret følsomhet i forhold til tidligere planetsøk. Astronomer har nå et kraftig nytt verktøy for å bidra til søket etter potensielt beboelige verdener.

Exoplanets in Transits and their Atmospheres (ExTrA) er det nyeste tilskudd til ESOs La Silla-observatorium i Nord-Chile, og har gjort sine første vellykkede observasjoner. ExTrA er designet for å lete etter planeter rundt nærliggende røde dvergstjerner og studere deres egenskaper. ExTrA er et fransk prosjekt finansiert av European Research Council og French Agence National de la Recherche. Teleskopene vil bli operert eksternt fra Grenoble i Frankrike.

ExTrA bruker tre 0,6-meters teleskoper [1] for å oppdage og studere eksoplaneter. De overvåker jevnlig mengden lys som mottas fra mange røde dvergstjerner, og ser etter et lite fall i lysstyrke som kan skyldes at en planet passerer foran stjernen og dekker for noe av lyset. Dette kalles passasjemetoden.

«La Silla ble valgt som teleskopenes hjem på grunn av områdets gode atmosfæriske forhold», forklarer prosjektets ledende forsker, Xavier Bonfils. «Den typen lys som vi observerer – nær-infrarødt lys – absorberes veldig lett av Jordens atmosfære, slik at vi trengte de tørreste og mørkeste forholdene som finnes. La Silla passer perfekt til våre spesifikasjoner.»

Lysstyrken til stjernen som skal studeres sammenlignes med lysstyrken til andre referansestjerner for å oppdage små endringer. Men fra bakken er det vanskelig å gjøre tilstrekkelig nøyaktige målinger på denne måten for å oppdage små, planeter på størrelse med Jorden [2]. Ved å bruke en ny tilnærming som også inkluderer informasjon om lysstyrken til stjernene observert i mange forskjellige farger, kan ExTrA overvinne noen av disse begrensningene.

De tre ExTra-teleskopene samler lys fra stjernen som skal studeres, samt fire sammenligningsstjerner. Lyset blir så matet gjennom optiske fibre i en multifunksjonsspektrograf. Denne innovative tilnærmingen med å legge til spektroskopisk informasjon til tradisjonell fotometri, bidrar til å redusere den forstyrrende effekten av Jordens atmosfære, samt effekter som introduseres av instrumenter og detektorer. Dette øker presisjonen som kan oppnås.

Fordi en passerende planet vil blokkere en større andel av lyset fra en mindre stjerne, vil ExTrA fokusere på å studere nærliggende eksempler på en bestemt type liten, lyssterk stjerne kjent som M-dverger. Disse er vanlige i Melkeveien. Slike stjerner forventes å ha mange planeter på størrelse med Jorden, noe som gjør dem til hovedmål for astronomer som ønsker å oppdage og studere fjerne verdener som kan være beboelige. Stjernen som ligger nærmest Solen, Proxima Centauri, er en M-dverg. Der er det blitt funnet en planet i bane med masse tilsvarende Jordens masse.

Å finne disse tidligere uoppdagede jordlignende verdenene, er bare ett av to hovedmål for ExTrA. Teleskopet vil også studere planeter som den finner i detalj, og vurdere deres egenskaper og sammensetning for å bestemme hvor like Jorden de kan være.

«Med ExTrA kan vi også adressere noen grunnleggende spørsmål om planeter i vår galakse. Vi håper å undersøke hvor vanlige disse planetene er, oppførselen til flerplanetsystemer og de forskjellige miljøene som fører til deres dannelse», forteller teammedlem Jose-Manuel Almenara.

Bonfils er begeistret for fremtiden: «Med neste generasjons teleskoper, som ESOs Extremely Large Telescope, kan vi kanskje studere atmosfæren til eksoplanetene som blir funnet av ExTra, for deretter å prøve å vurdere sannsynligheten for at liv slik vi kjenner det vil kunne trives der. Studien av eksoplaneter er med på å bringe det som en gang var science-fiction inn i vitenskapens verden.»

Fotnoter

[1] Teleskopene og deres støttestrukturer ble levert av Astrosysteme Austria, kuplene kommer fra det polske selskapet ScopeDome og det infrarøde kameraet ble laget av det amerikanske selskapet Princeton Instruments, med detektorer fra det belgiske firmaet Xenics. Ytterligere informasjon om fasilitetene er tilgjengelig her.

[2] Denne tilnærmingen, kjent som differensialfotometri, innebærer å observere stjernen som skal studeres sammen med andre stjerner som ligger i nærheten på himmelen. Ved å korrigere for variasjoner som er felles for alle stjerner på grunn av forstyrrelser i Jordens atmosfære, kan man få mer nøyaktige målinger for stjernen. Imidlertid er endringen i lys forårsaket av planeter på størrelse med Jorden så små at selv denne teknikken ikke alltid er tilstrekkelig.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk kontaktperson)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Xavier Bonfils
Institut de Planétologie et d'Astrophysique de Grenoble (IPAG)/CNRS/Université Grenoble Alpes
Grenoble, France
Tlf.: +33 47 6514 789
E-post: xavier.bonfils@univ-grenoble-alpes.fr

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1803 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1803nb
Navn:Exoplanets in Transits and their Atmospheres
Type:Unspecified : Technology : Observatory : Facility
Facility:Exoplanets in Transits and their Atmospheres

Bilder

ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla
ExTrA-teleskopene ved La Silla

Videoer

ESOcast 147 Light: Første lys for planetjegeren ExTrA ved La Silla (4K UHD)
ESOcast 147 Light: Første lys for planetjegeren ExTrA ved La Silla (4K UHD)
Timelapse-sekvens av planetjegeren ExTrA ved La Silla-observatoriet
Timelapse-sekvens av planetjegeren ExTrA ved La Silla-observatoriet
Timelapse-sekvens av planetjegeren ExTrA ved La Silla-observatoriet
Timelapse-sekvens av planetjegeren ExTrA ved La Silla-observatoriet
Timelapse-sekvens av planetjegeren ExTrA ved La Silla-observatoriet
Timelapse-sekvens av planetjegeren ExTrA ved La Silla-observatoriet

Se også