eso1236no — Pressemelding

En himmelsk sopelime?

En ny titt på Blyanttåken

12 September 2012

Blyanttåken står i sentrum på et nytt bilde fra ESOs La Silla-observatorium i Chile. Denne merkverdige skyen av glødende gass er del av en gigantisk ring med vrakrester etter en supernovaeksplosjon som fant sted for omkring 11 000 år siden. Det høyoppløste bildet er tatt med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop.

Stjernehimmelen kan virke fredfull og uforanderlig i all sin skjønnhet, men sannheten er at universet slett ikke er noe rolig sted. Stjerner fødes og dør i en evig syklus, og enkelte ganger kan en stjernes endelikt frambringe et ufattelig vakkert skue idet materiale blåses ut i rommet og danner underlige strukturer på nattehimmelen.

Dette nye bildet fra Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile viser Blyanttåken [1] sett mot en stjernerik bakgrunn. Den rart utseende stjernetåken, også kjent som NGC 2736, er en liten del av en supernovarest [2] i stjernebildet Seilet (Vela på latin) på den sørlige himmelhalvkule. De glødende strukturene ble til da en stjerne led en voldsom død om lag 11 000 år tilbake. Den mest lyssterke delen kan se ut som en blyant – derav kallenavnet – skjønt hele strukturen minner mer om en tradisjonell sopelime.

Supernovaresten i Seilet er et ekspanderende gasskall som stammer fra stjernen som eksploderte. I starten bevegde sjokkbølgen seg med en hastighet på flere millioner kilometer i timen. Senere, mens den utvidet seg gjennom rommet, pløyde den gjennom gassen som finnes mellom stjernene, noe som foruten en betraktelig lavere fart også resulterte i de merkelige tåkestrukturene vi ser på bildet. Blyanttåken utgjør den mest lyssterke biten av dette enorme skallet.

Det nye bildet viser store gasstunger – såkalte filamenter – samt mindre, lysende gassklumper og områder med mer diffus gass. Tåkens lys kommer fra tette gassregioner som er truffet av sjokkbølgen fra supernovaeksplosjonen. Når sjokkbølgen farer gjennom rommet, treffer den materialet mellom stjernene – det interstellare medium. Gassen ble først varmet opp til flere millioner grader, men den har siden kjølnet. Fortsatt sender den ut et svakt lys, som nå er fanget i all sin prakt.

Astronomene har kunnet kartlegge temperaturen i gassen ved å se på de forskjellige fargene i stjernetåken. Enkelte områder er fortsatt så varme at lyset de sender ut, hovedsakelig stammer fra ioniserte oksygenatomer. Disse lyser blått på bildet. Kjøligere regioner sees gløde med røde farger, som skyldes stråling fra hydrogengass.

Blyanttåken måler omtrent 0,75 lysår fra ende til ende og beveger seg gjennom det interstellare medium med en hastighet på rundt 650 000 kilometer i timen. Det betyr, forbløffende nok, at til tross for avstanden på ca. 800 lysår fra Jorda, vil tåkens posisjon i forhold til bakgrunnsstjernene endre seg merkbart i løpet av et menneskes levetid. Selv etter 11 000 år er supernovaeksplosjonen med å forandre stjernehimmelens utseende.

Fotnoter

[1] Blyanttåken, også kjent som NGC 2736 og av og til kalt Herschels stråle, ble oppdaget av den britiske astronomen John Herschel i 1835 mens han var i Sør-Afrika. Herschel beskrev objektet som "en ekstraordinær lang og smal stråle av svært svak lys".

[2] En supernova er en voldsom stjerneeksplosjon som markerer slutten på en stjernes liv – enten en meget massiv stjerne eller en hvit dverg i et tett dobbeltstjernesystem. Den resulterende strukturen kalles en supernovarest. Den består av utslynget materiale som med overlydshastigheter brer seg ut i det omliggende interstellare mediet. Supernovaer er hovedkilden til de tyngre grunnstoffene i det interstellare rom, og er dermed med på å kjemisk berike de kommende generasjoner stjerner og planeter.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT & Survey Telescopes Press Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1236 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1236no
Navn:NGC 2736, Pencil Nebula
Type:• Milky Way : Nebula : Type : Supernova Remnant
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Blyanttåken, en underlig rest etter en enorm stjerneeksplosjon
Blyanttåken, en underlig rest etter en enorm stjerneeksplosjon
Blyanttåken i stjernebildet Seilet
Blyanttåken i stjernebildet Seilet
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Blyanttåken
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Blyanttåken

Videoer

Zoom inn på Blyanttåken
Zoom inn på Blyanttåken
Panorering over Blyanttåken, en underlig rest etter en enorm stjerneeksplosjon
Panorering over Blyanttåken, en underlig rest etter en enorm stjerneeksplosjon

Se også