eso1153no — Pressemelding

Julekometen Lovejoy stråler over Paranal-observatoriet

24 December 2011

Ansatte ved ESOs Paranal-observatorium i Chile har tatt spektakulære bilder og laget "time-lapse"-video av den nylig oppdagede kometen Lovejoy. Kometen pryder nå den sørlige himmelhalvkule etter at den uventet overlevde det nære møtet med Sola for halvannen uke siden.

En "time-lapse"-sekvens ble tatt av Gabriel Brammer fra ESO den 22. desember 2011. Brammer var i ferd med å avslutte sitt skift som astronom ved Paranal-observatoriet da Lovejoy steg opp over horisonten like før soloppgang.

"Jeg bestemte meg for å prøve å ta bilder av kometen før soloppgang den siste morgenen av skiftet mitt," forteller Brammer. "Kometens hale var lett synlig for det blotte øye.  Kombinasjonen av Månen, kometen, Melkeveibåndet og teleskopets laser var nesten like imponerende i virkeligheten som den framstår på langtidseksponeringene jeg tok med kameraet mitt."

I videosekvensen før morgengry kan man dessuten se den tynne laserstrålen til adaptiv optikk-systemet på Very Large Telescope (VLT). Det stjernebesatte Melkeveibåndet kommer også tydelig fram.

Også ESOs optikkingeniør Guillaume Blanchard tok et praktfullt vidvinkelbilde av Lovejoy, og ESOs fotoambassadør Yuri Beletsky fanget det prektige skuet fra Chiles hovedstad Santiago. "For meg er denne kometen en julegave til de som tilbringer høytiden på Paranal-observatoriet," sa Blanchard.

Denne lyssterke kometen ble også observert fra Den internasjonale romstasjonen ISS da astronautene filmet lyn på Jordas nattside. Se den spektakulære videosnutten fra 21. desember her.

Komet Lovejoy har vært et sentralt samtaleemne i astronomimiljøet de siste ukene. Den ble oppdaget så seint som 27. november i år av den australske astronomen Terry Lovejoy og ble klassifisert som en Kreutz-komet (Kreutz Sungrazer på engelsk). Disse har baner som tar dem svært nær Sola [1]. For en drøy uke siden gikk kometen inn i Solas korona (den tynne, ytre "atmosfæren" til Sola), en begivenheten mange fulgte med stor spenning. Kometen passerte kun 140 000 km fra den glohete soloverflaten!

Astronomene forventet at kometen ville gå i oppløsning og fordampe, men i stedet overlevde den det hete møtet med Sola og kom til alles overraskelse til syne på den andre siden noen få dager senere. Den er nå synlig fra den sørlige halvkule før soloppgang. Komethalen er mange millioner km lang og består av støvpartikler som blåses vekk fra kometen av solvinden.

Lovejoy vil nå fortsette i sin meget avlange bane rundt Sola og forsvinne ut av syne idet den farer lenger og lenger ut i solsystemet. Det blir interessant å se om den overlever turen – den er ventet tilbake om 314 år.

Med disse fantastiske bildene av julekometen Lovejoy ønsker ESO alle en god jul og et godt nytt år.

Credit

G. Brammer/ESO

Fotnoter

[1] Kreutz-kometene (Kreutz Sungrazers) tilhører en gruppe kometer som antas å stamme fra én stor komet som gikk i oppløsning på 1100-tallet. De ulike bitene følger i dag samme bane rundt Sola.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Gabriel Brammer
ESO
Vitacura, Chile
Mob.: +56 9 94 89 00 75
E-post: gbrammer@eso.org

Lars Lindberg Christensen
Head, ESO education and Public Outreach Department
Garching bei München, Germany
Mob.: +49 173 3872 621
E-post: lars@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1153 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1153no
Navn:C/2011 W3 (Lovejoy), Paranal, Photo Ambassador, Santiago
Type:• Solar System : Interplanetary Body : Comet
• X - Paranal

Bilder

Christmas Comet Lovejoy Captured at Paranal
Christmas Comet Lovejoy Captured at Paranal
kun på engelsk
Christmas Comet Lovejoy Seen over Santiago
Christmas Comet Lovejoy Seen over Santiago
kun på engelsk
Christmas Comet Lovejoy Captured at Paranal
Christmas Comet Lovejoy Captured at Paranal
kun på engelsk

Videoer

eso1153a
eso1153a
kun på engelsk

Se også