eso0938no — Pressemelding

Melkeveiens lille, men tøffe galaktiske nabo

14 October 2009

I dag offentliggjør ESO et nytt, slående bilde av en av våre nærmeste galaktiske naboer, nemlig Barnards galakse, også kjent som NGC 6822. Galaksen inneholder områder med intens stjernedannelse og underlige stjernetåker, slik som boblen som er synlig i øvre, venstre del av dette flotte himmellandskapet. Astronomene klassifiserer NGC 6822 som en irregulær dverggalakse på grunn av dens størrelse og pussige form. De mange og merkelige formene på disse galaksene hjelper astronomene å forstå hvordan galakser vekselvirker, utvikler seg og iblant "kannibaliserer" hverandre.

På det nye ESO-bildet ser vi Bernards galakse gløde bak et hav av forgrunnsstjerner i retning stjernebildet Skytten. Avstanden er forholdsvis liten, bare 1,6 millioner lysår. Den er dermed medlem av en mindre ansamling galakser kalt Den lokale gruppe (ESO 11/96), som også inkluderer vår egen Melkeveigalakse. NGC 6822s kallenavn stammer fra oppdageren, den amerikanske astronomen Edward Emerson Barnard. Denne kosmiske stjerneøyen er vanskelig å få øye på visuelt; Barnard brukte en refraktor (linseteleskop) med en lysåpning på beskjedne 12,5 cm da han oppdaget galaksen i 1884.

ESOs nye bilde ble tatt med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i det nordlige Chile. Barnards galakse har ikke noe lysende kjerneområde eller de majestetiske spiralarmene som kjennetegner dens store galaksenaboer, dvs. Melkeveien, Andromedagalaksen og Triangulumgalaksen. Men det skorter likevel ikke på stjerneprakt og fyrverkeri i denne dverggalaksen. De røde tåkene avslører områder med aktiv stjernedannelse, der unge stjerner varmer opp nærliggende gasskyer. I bildets øvre, venstre del finner vi dessuten en imponerende bobleformet tåke. Midt i tåken ligger en rekke massive, supervarme stjerner som skaper materiebølger som kolliderer med den omliggende interstellare gassen. Resultatet er et rødlysende kuleskall som ser ut som en ring fra vårt ståsted. Andre lysende områder med oppvarmet gass fra ivrige nyfødte stjerner, kan sees spredt utover galaksen.

Barnards galakse er omtrent ti ganger mindre enn Melkeveien og hører derfor hjemme i dvergkategorien. Den inneholder bare ca. 10 millioner stjerner, mens Melkeveien har opptil 400 milliarder. I den lokale galaksegruppen, og i universet for øvrig, finnes det imidlertid mange flere dverggalakser enn store, velformede galakser.

Den tilfeldige, uregelmessige formen til irregulære galakser skyldes at de passerer nær eller blir "fortært" av andre galakser. Som alt annet i universet beveger galaksene seg, og rett som det er passerer de forbi eller til og med gjennom hverandre. Tettheten av stjerner i en galakse er forholdsvis lav, så det er kun et fåtall av stjerner som fysisk kolliderer med hverandre i disse kosmiske sammenstøtene. Gravitasjonskraften, derimot, kan dramatisk forvrenge formen til galakser som passerer nær hverandre eller kolliderer. Store hoper av stjerner dras og slynges vekk fra sine kosmiske hjem og kan ende opp som irregulære dverggalakser à la NGC 6822.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Henri Boffin
ESO ELT Press Officer
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6222
E-post: hboffin@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso0938 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso0938no
Legacy ID:PR 38/09
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Barnard's Galaxy
Barnard's Galaxy
kun på engelsk
Digitized Sky Survey Image of the Galaxy NGC 6822
Digitized Sky Survey Image of the Galaxy NGC 6822
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on Barnard’s Galaxy
Zooming in on Barnard’s Galaxy
kun på engelsk

Se også